Som i smått, så i stort.

Da jeg flyttet hit jeg bor nå for drøyt et år siden, var jeg på den nærmeste butikken for elektriske artikler og kjøpte diverse større saker, kombiskap, komfyr, oppvaskmaskin, støvsuger. De overtalte meg til å ta en litt dyrere støvsuger enn den jeg hadde sett meg ut, og den var slett ikke så bra som den jeg så på, viser det seg. Jeg tror de ville bli kvitt et produkt og tenkte- muligens korrekt- at når noen bruker tusener på en gang, så er det lett å overtale dem til å gå opp noen få hundrelapper på et mindre produkt.
Jeg kjøpte likevel vaskemaskin av dem litt etter, under sterk tvil, og bare fordi det var de som hadde det merket jeg ønsket meg. Da var det også noen opplysninger jeg burde fått, forresten. Så har jeg vært innom og sett på TV en del ganger, men endte opp med å slepe med meg et fra andre sida av byen. Jeg får meg ikke til å stole på de folka igjen... Flere av dem er ikke veldig hjelpsomme når man spør, heller.

Her om dagen skulle jeg ha noe småtteri på møbelknottnivå. Jeg prøvde meg på en møbelbutikk jeg alltid har sett på som litt snuskete. Billigkjede. Men, kjære, vene, knotter er knotter… Men gutten i butikken var vennlig og hjelpsom og stod på hodet i en kontorskuff for å se om han fant det jeg så etter, og som de egentlig hadde sluttet å føre. Nei, han fant det ikke. Men likevel… Nå skal jeg kjøpe meg nytt garderobe¬skap, og plutselig er den butikken på lista over dem jeg vurderer å handle hos.

For det er ikke bare butikkjeden, men folka som jobber der. Akkurat som det ikke bare er den velrenommerte skolen, men akkurat den læreren ungen din får. Ikke bare sykehuset, men akkurat din lege. Alle jobber innenfor et system, og systemet kan lage rammer og betingelser som både kan støtte opp eller gjøre at det butter. Men enda er ikke folka vi møter roboter, og vi merker om de gidder å anstrenge seg.
Hva er det min tidligere kollega pleide å si med et glimt i øyet når noen var sløve: ”Jeg aner ikke, jeg bare jobber her, jeg.”

Jeg nappet øyenbrynene mine hos en frisør her en dag. Greit nok, kanskje, men jeg skjønte fort at jeg ikke skulle begynne å klippe meg der. Om du ikke får skikkelig behandling når du kommer med småpengene dine, så gidder du ikke å komme den dagen du kommer med struttende pengekort og skal ha klipp og striper.