Pinlig om kvinner på visning

Jeg var sinna i går. Kvinner dårlige på å gå på visning, liksom... Jeg har selv kjøpt og solgt i nær fortid og er for tiden en som konsulteres når nær slektning skal kjøpe.

Men så viser det seg altså at eiendomsmeglerne , og de ser jo dette, sier at det ER faktisk sånn. Kvinner fascineres av pene detaljer som det tar noen ti-tusen å rette opp. Omtrent samme beløpet som er slingringsmonnet på budrunden.

Det de ikke sier noe om, er at det like mye er en alders-tendens. Par over 60 er ikke lette å lure og gir en god dag i en lekker tapet mens unge par er like lette å lure begge to, om de ikke har med - FAR eller svigerFAR, sier de. (Så litt tendensiøst er det likevel.)

Og noen må jo la seg lure. Hvorfor leier folk ellers dyre designsofaer og plasserer i stua før visningen? Og jeg ble jo selv av megler-Tommyen min bedt om å strippe stua for de fleste pyntegjenstander og fjerne tannbørsten fra badet. Sette skittentøykurven i bua til naboen, gjorde jeg og mye mer. For at det skulle se finere ut. Jeg hadde ikke lyst, men Tommy sa at når alle andre gjør det, ser det veldig rotete og lite innbydende ut hos de som ikke gjør det. (Samma prinsippet som å barbere leggene, med andre ord.)

Tror folk at i denne leiligheten trenger man ikke skittentøykurv? Eller at man får sofaen med på kjøpet? De færreste gjør vel det. Men det er altså folk som ikke sorterer mellom å-så-koselig-følelsen og det å finne ut at her kommer det med det første ikke noen dyre vedlikeholds- eller renovasjonsutgifter som i prinsippet forhøyer kjøpesummen kraftig.

Det er sagt mye om harselering med kvinner i forhold til denne saken. Men det er vel ti reiser verre at eiendomsbransjen så bevisst legger opp til at vi skal lures. For det gjør de jo når "vanlig rent og ryddig" ikke duger for en visning.

Men kanskje denne debatten gjør at man setter fokus på lureriet? - Når vi damer bare har rast fra oss på våre medsøstres vegne.

Aass er best

Nei, dette er ikke et krampe-værra-Drammenser-stunt!

Jeg har testa Aass lettøl mot Hansa. Hansa var på boks, det er hva man pleier å få, Aass var på flaske. Jeg merka glasset i bunnen, snurra på dem og lokte øynene i tillegg. Men fikk for meg at jeg visste hva som var Hansa, og måtte innrømme at det glasset smakte best. Litt friskere. Så titta jeg i bunnen. Aass, stod det!

Jeg pleier å kjøpe Hansa fordi jeg liker bedre å slepe på bokser. Men nå vet jeg ikke.

En tilhørende anekdote:
For litt siden var det en fest på Aass der man skulle svømme i øl. Tror de innviet noe nybygg. De brukte vrakøl, men hvordan skulle de være sikker på at ingen ville finne på å drikke av ølet likevel? Et lyst hode kom med løsningen: De slo i en halv Ringnes!

Spare penger

Jeg vet ingen ting – eller svært lite- om ting som binding av renta eller ikke, om hvor det lønner seg å putte sparepengene sine og hvordan man finner fram i skatteregler. Det er i slikt og lignende tiltak de store besparelsene ligger, så jeg prøver å lære.

Men det jeg vet mye om, er å spare i det små. I her-og-nå-situasjonen er det nå likevel der man kan gjøre noe, og for en del mennesker er det nok bare der, for de hjelper ikke hvordan en prioriterer sparepenger når det er ekko på kontoen og hva skal man med kunnskap om arveregler når det ikke er noen rik tante i Amerika å arve?

Apropos penger som kommer dalende ned fra ingensteds: Hvis du putter ei svart ert i en i bøtte full av gule og setter den sammen med sju andre like bøtter full av bare gule erter og flytter rundt på dem til du ikke vet hvilken bøtte som er hvem, da er sjansen til å plukke opp den svarte erta nokså liten. Akkurat så liten har noen fortalt meg sjansen til å vinne i Lotto er.

Nå går det greiere økonomisk for meg. Det gjør gjerne det når en har blitt middelaldrende og det ikke bor unger hjemme lenger. Og at noen byr en halv brutto årsinntekt mer enn man trodde for boligen man selger hjelper godt på det også.
.
Men jeg har lært noen ting som er greit å ta med seg. Tenk om noen ga meg sine spareråd til gjengjeld?

Det vil alltid finnes noen som synes det er fattig og flaut å spare penger. Ofte handler dette om dårlig selvtillit eller at man er overeksponert for reklame. Kanskje er det en blanding?


Billig mat
_ Du bør ha fryser. Et lite fryseskap koster ca 2000 kr. Det betyr at du må varme en butikkjøpt pizza i stedet for å hente en på en pizzeria 20 ganger før du har spart inn det beløpet. Om du i tillegg pleier å få den tilkjørt, vil det lønne seg raskere. Det vriene er jo at man må ha pengene til fryseskapet før man kan begynne å spare penger. Fikk du penger igjen på skatten? Skap er lettere å ha oversikt i en fryser, og så kan du sette ting oppå om du er trangbodd.
Men så sparer en jo mye mer på å ha et fryseskap enn på å varme opp pizzaen selv.
Har du ikke noen som vil kjøre hjem skapet for deg, må du ut med ytterligere noen kroner for frakten, forresten.

_ Det mest økonomiske jeg vet, er å bløte en pose kikerter mellom et halvt og to døgn, og så koke det 1- 1 ½ time. ( Skal det stå to døgn må du sette det kaldt.) Frys det ned i en plastpose. Slå posen hardt i benken første gang du tar den ut av fryseren, og du kan forsyne deg med akkurat så mye du trenger hver gang.
Kikerter smaker ikke særlig mye i seg selv, så du kan blande den inn i alle ting som inneholder eller burde inneholdt kjøttbiter eller stekt kjøttdeig. Det metter og er dessuten sunt. Mye protein, som kan bremse kjøttsult of stabiliserer blodsukkeret.

_ Å lage en større porsjon middag og fryse ned i smått er ikke dumt.
Men av og til må man ha mat fort. Og det tar tid å tine en sånn klump. En mindre gryterest som varmes i litt vann og litt buljong, kan gi en god suppe og tiner fortere. Ta brød til, eller slipp oppi noen av de berømmelige kikertene når det koker. En Fjordland mindre.

_ Av kikerter kan du lage hummus, som er et godt pålegg. Det er mange oppskrifter. Du kan også tilsette hummusen hakket oliven eller andre ting for variasjon. Frys det ned i små plastbokser du har spart på, og ta opp litt om gangen. Tint eller fersk hummus holder seg tre-fire dager i kjøleskap.

_ Ferdig tomatsaus på glass kan bli dyrt. Lag en stor kjele tomatsaus og frys ned i smått. Har du ikke mikrobølgeovn, må du ta den ut litt før du skal spise. Har den stått i kjøleskapet siden morgenen, er det lett å tine resten. Dessuten kan du helle litt saus i en pose og legge den flatt så den fryser til en flat pakke. Da tiner den fortere.

_ Å ”ta seg en dag” og lage opp mat, det får de færreste gjort. Mer realistisk er å lage litt stor porsjon en gang du har mer enn et kvarter til å lage middag på. Det tar ikke særlig lengre tid.

_ Og så hjelper fryseren deg til å ha mat i huset så du ikke går til butikken for ofte og fristes til en ekstra cola – eller annet.

_ Finn ut om du liker havregrøt. Kanskje den skal lages på en annerledes måte enn du er vant til? Se på nettet. Eller prøv denne linken http://kjokkenhelter.blogspot.com/2008/08/10-dager-med-heftig-havregrt-dag-3.html
Kombinasjonen sunt, billig, lettvint og mettede gjør oss som liker havregrøt veldig heldige.

_ Ved å rydde i kjøleskapet og bruke rester, kan man ofte få en fin suppe. Kanskje må du kjøpe en løk eller en pølse i tillegg? ( Resten av pølsene i pakka kan du fryse ned. En pølse skåret i skiver og fryst ned er kjapt å putte i ei suppe.

Bruke det du har. Spar på ting du kan få brukt senere

_ Spare på tomme hermetikkglass. En gang har jeg hjulpet noen å smugle med flyttelasset en pappeske med tomme glass. Vi er lært opp til å se på det som –å, så teit- å spare på nyttig tomembalasje.
Glass med ekstra vid åpning er supert å spare halve løk eller sitroner i. ( Eller hakket løk om du liker å gjøre noen ting ferdig tidligere på dagen.)
Og et vanlig, lite glass er det beste å oppbevare resten av en ingefærrot i. Mye bedre enn hvilken som helst dyr liten plastboks i årets kolleksjon av motefarger for plastduppeditter.

_ Oppheng for oppvaskkost.
En vitaminboks kan man skjære i to. Øverste delen kan festes til innsiden av skapdøra med dobbeltsidig tape. Evt. kan du forsterke baksiden med en liten stripe tape av type ”gaffa”- BILDE
(Dobbeltsidig tape på rull, kan du spare penger på. Klebekroker kan brukes om igjen. En tom isboks eller lignende kan bli liten hylle på innsiden av skapdøren osv.)
Du kan henge tannbørsten på innsiden av skapet på badet på samme vis, om du har en ekstra liten tomboks. For – sant skal sies, den er vel ikke pen nok til å henge på veggen…

_ Lim en stripe fra reklamebrosjyre eller ukeblad (eller litt hvitt papir) over ryggen på en stygg tidsskriftskassett og bruk den om igjen.

_ Spar på pent gavepapir og bruk om igjen, i det minste til en litt mindre ting, hvis du må klippe vekk krøllete kanter. Pakkebånd kan du også spare på!

_ Vasket du ullgenseren feil, så den har krøpet?
Vask den en gang til (alene) på 40 – 60 grader, og du har materiale til tovede lapper. Dem kan du sy over hull på genseralbuer eller bøte yndlingssokkene med. Lappene rakner ikke, og det går fort å sy dem på, siden du ikke trenger å sy så tett. Du kan også klippe til såler og feste på nye ullsokker, så blir de varme og sterkere laddesokker.

_ Gamle strømpebukser, av det tynne slaget: Våre bestemødre heklet matter av dem. Jeg vil ikke gå så langt, men det går an å fylle dem med kongler og fylle opp bunnen av en større blomsterkrukke.

_ Kast!
Uansett hvor mye det kan være lurt å spare på, må det stå i forhold til lagerplassen. Om du lagrer så mye at du ikke finner ting når du trenger det eller glemmer at du har det, må du kaste.
Hvis du trenger å kjøpe oppbevaringssystem til 500 kr for å oppbevbare ting, så tenk over om det heller lønner seg å kaste ting og sette av 500 kroner til gjenkjøp…


Flere sparetips
_ Har du skriver? Kjøp en pakke billig fotopapir og print ut fødselsdagskort selv. Man kan få pakker på 25 ark som ikke er så dyre. Du kan finne bilder på Internett, men enda mer glad blir mottakeren om du har et bilde du har tatt selv. Lager du tre kort under hverandre på et A4-ark, vil hvert av dem passe inn i en konvolutt.
Er du netthendt, kan du lage kort på andre måter også. Et hjemmelaget kort, viser at du har tid, og tid er også en knapphet hos noen. Tenk på det!

_ Lån bøker og dvd-er på biblioteket. Musikk-CD-er også! Det er gratis, og du kan forlenge lån på Internett. Mange bibliotek har innbyrdes avtaler så du kan levere bøker på andre stede en der du har lånt.

_ Lag byttekveld blant venner og ta med pent brukte klær, CD-er, filmer og smykker. Det ingen vil ha, kan dere levere til Fretex eller loppemarked.

_ Kjøp brukt. Blant dem jeg kjenner er det ingen sammenheng mellom inntekten og i hvilken grad folk kjøper brukt. Men de som har dårlig selvtillit, tror de må få det til å se ut som de har mye penger, og tør ikke annet enn å kjøpe nytt og gjerne dyrt. Og vil du ha noe ingen har maken til, kan Fretex være stedet.

_ Kjøp nytt og solid. Da kan det kanskje være dyrt, men du har det lenger. Etter at jeg kjøpte en for meg dyr og solid håndveske, har jeg spart inn beløpet fordi jeg ikke har kjøpt billige vesker som ikke fungerer eller som går i stykker.

_ Farg tøy i vaskemaskinen.
Det kan være et sparetips, men det koster en drøy hundrelapp å farge en kilo, og av og til kan noe bli mislykket og må kastes. Les bruksanvisningen.
Svarte klær som har blitt blasse, kan bli gnistrende svarte igjen om du putter dem i vaskemaskinen med en pakke svart farge. En pakke kan freshe opp tre langbukser og en t-skjorte eller tilsvarende.
( Husk å vaske mørke klær i maskinen første gangen etterpå, for sikkerhets skyld.)
Avfarger du svart, vil det ofte bli lysebrunt. Om du er lei svarte klær…
Gardiner som farges, blekes lett.

Min bevissthet ligger i øyeeplet

Pollenallergi. Dere som ikke har det, skjønner det ikke, bare innrøm det. Dere har ikke noen forutsetning for å forstå hvordan all opperksomhet i verden konsentrerer seg om øyet. Øyet er følsomt. Fullt, - jeg lover, stappfullt! - av smertereseptorer må det være inni der. Og hver eneste fordømte smertereseptor jobber overtid og går på speed for å fortelle meg at det er pollen i lufta og mengder av det pollenet er på øyet mitt NÅ!

StormP sier. Jeg mener intet om Verdessituasjonen, jeg har et rusk i øyet.

Maslow snakker om menneskets behovshierarki: Basale behov må dekkes før man dekker de mer høyverdige. Og et veldig basalt behov er å ikke klø besatt i øyet.

Dog: Jeg har masse flaks. Jeg har ei venninne som bor på Otta, og der er det pr i dag og i morgen sparsom spredning av pollen. Og akkurat i morgen skal jeg på besøk til henne! Hurra! Snakk om timing. Man kan aldri vite helt på forhånd når bjørka blomsterer, og hadde den vært litt tidligere ute, ville det vært like mye pollen på Otta. Nå vil jeg trolig få redusert tiden med den tetteste pollenforekomsten betraktelig og dessuten delt den opp. Det blir ikke gøy å komme hjem igjen på torsdag. Trolig vil det føles som toget kjører inn i et dårlig utluftet rom. Men jeg får bygge meg opp så godt jeg kan.

Ja, jeg har hørt om svineinfluensaen. Og JA jeg vet det er alvorlig. Dessuten har vi Røkke og Taliban og Nina Karin Monsen. Jeg vet det. Men akkurat nå greier jeg dårlig å konsentrere meg om annet enn hvor innmari øynene mine klør.

Så du den halsprompen!

Interne uttrykk kan være mektige saker. Det kan få en stakkars inngifta eller besøkende til å føle seg helt på sidelinja, eller det kan skape eller bekrefte felles bånd. Det er litt beslektet med lik humor, og forutsetter muligens også det siste.

Jeg tror faktisk at om man kan le av de samme tingene, så betyr det at viktige deler av hjernen er organisert såpass likt at man lettere forstår hverandre også ellers.

Tittelutsagnet stammer fra min yngste datter. Hun var vel kanskje tre år og hadde nettopp utført et glansnummer av en lykkelig brusrap.
Hun var for øvrig god på det der med å lage ord på den tida: ”Kykeliky sa ……. kykeliky kråka! ”( helt korrekt sitert:” tyttelity” og ”tlåte”, tror jeg)
Disse er jo søte og lette å gjenfortelle i festelig lag. Og neppe særlig morsomme uten for den engre familie. Jeg skal komme med noen flere morsomme fra familielivet til slutt som de som orker å lese så langt kan kose seg med.

Nå vil jeg først nevne mer interne uttrykkene som setter de utenforstående helt utenfor. Mange familier har dem. Når man i vår familie sier. ”Alt under kontroll!” , så betyr det for eksempel det motsatte. Men for å knekke koden, må man vite at broren min for 40 år siden dro fra nøkkelknippet til hybelen i Oslo, med nevnte utsagn som avskjedsrop til mutteren.

Og i min svigerfamilie var ”Sett smultringfatet her” en kompliment til kokka og var en melding om at det ble servert noe riktig godt, og sitat fra en fordums oldtante Thea. Da var det samtidig slik at når man med stor innlevelse kunne be om en nær plassering av et ingenlunde tilstedeværende smultringfat, så var man MED og INNAFOR. Noe å benytte seg av i integrering av innvandrere?

Nå har jeg et barnebarn, og det har gitt et godt tilskudd til sitatbunken, og det er nok dette som huskes best.
”Funke ikke hælig” sa hun, og det sier vi alle nå, når noe ikke fungerer noe særlig. Og så serverer vi nystekt ”vaff”.
”Mormor, var du der da apene ble til mennesker” spurte hun en gang da hun hadde oppdaget at mormor hadde vært her på jorda uhorvelig mye lenger enn henne.
Selvsikker er hun også: ”Mamma, det heter ”Herrigud”, ikke ”Herregud”. Da ville det jo vært som om Gud var ”herr Gud”, da!
Og i jula en gang hadde hun lekt med Jesusbarnet i en julekrybbe, og så var det blitt borte. Så kommer hun gledestrålende. ”Jeg har funnet Jesus!”

Påskeharen finnes ikke, sa Barnebarnet. Hvorfor sier du det? lurte mammaen. "Mamma da, harer finnes jo ikke på ordentlig..."

Og så var det samme Barn og Mamma som holdt på å pynte fin sjokoladeklake med kvinnetegn på til 8. mars. Mammaen mistet vel noe på golvet eller hva det nå var, og utbrøt: ”Det er nok ikke min dag i dag”. ”Men det ER det, mamma”, sier Barnet. ”For du er jo dame og jente!”

Barnet hadde vist LP basilikumen og spinaten hun og mammaen hadde sådd. LP fant litt av solsikkefrøene til chinchillaen Yoda og spurte hva som ville skje om man sådde dem. "Da ville Yoda blitt lei seg!"

Men Barnets Mamma, da, hun har jo sagt så veldig mye rart, tenksom og verbalt sterk som hun var og er. Og alt da temmelig bokstavelig: ”Er det SANT at du kan se med øra, mamma?”
Hun hadde en liten venninne med Downs syndrom: ”Synes du det er leit at du er mongo?” spurte hun henne en dag med stemmen breddfull av medlidenhet.

Og hvorfor er det så morsomt at da hun våknet om natta, så sa hun: ”Mamman min vol æl du hen” at uttrykket fortsatt brukes 25 år senere? Er det et forsøk på å holde fast tida lite grann?

Min eks pleier å bruke ”Edgar” som benevnelse på medtrafikanter og muligens andre også. Min første PC fikk også navnet Edgar, enda da var jeg allerede skilt fra barnas far. Men kanskje savnet jeg litt humoren hans. I alle fall er ”Edgar” et internt kallenavn som er lett å bruke i vår familie.
Noen ganger skvetter en litt når en kommer på at ikke alle vet at den lille brikka en bruker for å få kode til nettbanken heter ”kladeis”. Og at man ikke kan bestille ”en firkant med appelsinsmak” i kiosken.

Hm. Ved sykepleierskolen var det en kiosk, og han som hadde den het ”Bu-Ulf”. Dvs., det het han jo ikke, kom jeg på en gang jeg faktisk sa, ”Du, Bu-Ulf..?” Heldigvis tror jeg ikke han hørte det, for han lød jo ikke det navnet. Min yngste datter kalte mannaen i kiosken sin for ”dåttelimannen”, og egentlig må jo det være et hyggelig kallenavn?

Etter at jeg flyttet til Drammen ble jeg kalt innbygger nr ”seks-10-tusen” i familien, siden det ble gjort stas på meg av ordføreren ved denne anledning grunnet mitt bidrag til folketallet. Men dette må jeg passe meg for ikke å skrive på twitter og her, for det reagerer google eller andre søkermotorer på, nemlig.

En intern som virkelig kan få en besøkende eller inngiftet til å lure, er om noen av mine barn sier: ”Hurra!” Da sier jeg: ”Hysj, unge, ikke noe hurra!”, som tante Sofie i Kardemommeby. Men det betyr: ”Ja, hurra!”

Hvorfor sånn et gedigent blogginnlegg om intern familiehumor, da? Det funker vel ikke hærlig? Men siden kommentatorene til bloggen min i hovedsak er familiemedlemmer, så tar jeg sjansen. Og så kan vi jo henvise våre venner til denne posten for kjapp innføring.

Som i smått, så i stort.

Da jeg flyttet hit jeg bor nå for drøyt et år siden, var jeg på den nærmeste butikken for elektriske artikler og kjøpte diverse større saker, kombiskap, komfyr, oppvaskmaskin, støvsuger. De overtalte meg til å ta en litt dyrere støvsuger enn den jeg hadde sett meg ut, og den var slett ikke så bra som den jeg så på, viser det seg. Jeg tror de ville bli kvitt et produkt og tenkte- muligens korrekt- at når noen bruker tusener på en gang, så er det lett å overtale dem til å gå opp noen få hundrelapper på et mindre produkt.
Jeg kjøpte likevel vaskemaskin av dem litt etter, under sterk tvil, og bare fordi det var de som hadde det merket jeg ønsket meg. Da var det også noen opplysninger jeg burde fått, forresten. Så har jeg vært innom og sett på TV en del ganger, men endte opp med å slepe med meg et fra andre sida av byen. Jeg får meg ikke til å stole på de folka igjen... Flere av dem er ikke veldig hjelpsomme når man spør, heller.

Her om dagen skulle jeg ha noe småtteri på møbelknottnivå. Jeg prøvde meg på en møbelbutikk jeg alltid har sett på som litt snuskete. Billigkjede. Men, kjære, vene, knotter er knotter… Men gutten i butikken var vennlig og hjelpsom og stod på hodet i en kontorskuff for å se om han fant det jeg så etter, og som de egentlig hadde sluttet å føre. Nei, han fant det ikke. Men likevel… Nå skal jeg kjøpe meg nytt garderobe¬skap, og plutselig er den butikken på lista over dem jeg vurderer å handle hos.

For det er ikke bare butikkjeden, men folka som jobber der. Akkurat som det ikke bare er den velrenommerte skolen, men akkurat den læreren ungen din får. Ikke bare sykehuset, men akkurat din lege. Alle jobber innenfor et system, og systemet kan lage rammer og betingelser som både kan støtte opp eller gjøre at det butter. Men enda er ikke folka vi møter roboter, og vi merker om de gidder å anstrenge seg.
Hva er det min tidligere kollega pleide å si med et glimt i øyet når noen var sløve: ”Jeg aner ikke, jeg bare jobber her, jeg.”

Jeg nappet øyenbrynene mine hos en frisør her en dag. Greit nok, kanskje, men jeg skjønte fort at jeg ikke skulle begynne å klippe meg der. Om du ikke får skikkelig behandling når du kommer med småpengene dine, så gidder du ikke å komme den dagen du kommer med struttende pengekort og skal ha klipp og striper.

Gåmusikk for godt voksne damer

Jeg prøver å minske mageflesket om dagen og langsomt men sikkert må fett-kolonien nedskrive folketallet noe.

Jeg prøver alltid å enten gå eller sykle 20-30 minutter før frokost, og til dette, (og annen gåing) er musikk for meg uovertruffent. Jeg får opp farten og går på, men en ”seig” melodi kan automatisk minske både hurtighet og skrittlengde.

Musikksmaken er forskjellig, og misliker man noe, kan det fungere dårlig selv om rytmen er aldri så god. Og noe av dette hører jeg bare på når jeg går eller vasker golv.

Dette har jeg på MP3-en under kategorien ”RASK”

For start i oppoverbakke:
Lisa Ekdal: Nästan glad ( ikke hør på teksten)

Leonard Cohen Closing time
For variasjon a v denne: På Danske leber Lukketid
( Ikke mange av goe gamle Leonard å gå for til, men denne er ikke verst)
Halvdan Sivertsen Bruremarsj fra Lødingen

Og ellers:
De derre Faren til Ivar
Lisa Ekdal Vraket ( du trenger ikke lytte på denne teksten, heller...) ”
Mikael Wiehe: Nu går det bättre
” Rocksamba
Roxette How do you do
Vamp Månemann
Lars Winnerbäck Fröken svår. ( Anbefales om du vurderer å droppe siste kneika oppover før du snur!)
Joni Mitchell Big yellow taxi
Hans Rotmo Vandre i ring
Huskerikkehvahunheter Run for your life