Sliten

La nå dette være forklaringa på at det ikke står så mye her. Finner ikke fram i mine egne blogger en gang.

Har kjøpt

Om jeg har krefter til praktiske refleksjoner, kommer de på kjøkkenet.
Om det skulle komme noe mer abstrakt, kan det være det kommer her.

TB1, TB3, TB-.... ?

Det er ikke mange som får høre om min TB3-strategi som sier: "My, dette er genialt. Endelig fant jeg igjen skattekortet, øredobben og søttendemai-sløyfene mine." Neida. De fleste skjønner ikke hvor genialt det er. Maren vil heller sette på en klokke og jobbe i 15 minutter og ta pause i 15. Jeg tror det passer for henne , forresten. Og Blomsten vil helst gjøre alt på en gang, perfekt resultat er visst eneste dugandes motivator. Og sånn er de alle sammen.

Men siden dette er min blogg så kan jeg jo skrive fra eget persektiv, jeg. Og TB-triksene bør være gode for den som blir overveldet av mange ting som burde vært gjort.

Men nå sliter jeg litt. Hva med sånne enkelt-ting som bare MÅ tas og jeg gruer meg så veldig. For enten er det tungt på en helseskadelig måte, eller så er det så ressurskrevende at når man har begynt, så må en holde på til en er ferdig?
TB-se-å-få-tatt-det-ting....kan det ikke hete... :-(

Siden jeg nettopp er i ferd med å avslutte tidenes TB-gjøre-masse-på-en-gang, nemlig selge-bolig, finne bolig, rydde og kaste fra 65 kvadrat loft og en kjellerbod i tillegg (puh!), så skulle jeg kanskje ha litt kompetanse nå. Men jeg vet ikke...

Kanskje det handler om to typer TB-grue-seg-til, forresten: TB-fali' og TB-ekk(elt)?

Det jeg burde gjort med min TB-fali', å flytte, var å TB3-e mye mer på forhånd. Loftet skulle vært tømt, og jeg skulle gått på visninger alt i vår. Deadline er nok for oss alle en uovertruffen motivator, men jeg skulle ikke gjort meg avhengig av den. Helsa mi tåler ikke overanstrengelse. Jeg skulle faktisk gjort mer TB1 og TB3. Men gjort er gjort og spist er spist.

Et stikkord er hjelp. Snille folk har hjulpet meg med å kaste og skal hjelpe mer når det gjelder flyttingen. Når det gjelder TB-ekk, så har jeg erfaring med å ha noen ved siden av meg eller som følger med og som vil få vite om ting ikke ble gjort. For eksempel noen som kommer og skal kjøre til avfallstasjonen. Noen strør sukker på jobben. Kjøper ny, fin mappe eller eske å legge ting i. Eller lover seg selv en middag på kafe når man er ferdig. Men en kan jo ikke gjøre sånn hele tida. Blir dyrt.

Så har vi TB-triksenes onde fetter: TB-prate-seg-bort-så-man -slipper-å gjøre -noe.
Hmf.....

Boligmarkedet

Nei, og atter nei. Dette er ikke noen markedsanalyse eller annet flinkt. Bare et lite hjertesukk.

My skal bytte kjøkken. Og ikke bare skal kjøkkenet bli nytt, men det skal ligge i et annet hus, sammen med soverom og boder og stue og oppgang og nærbutikk og….

Jeg skal ut i dette vanvittige prosjektet der man satser ti ganger skattbar inntekt for å få et så daglig behov som tak over hodet dekket. Grøss! Hadde jeg ikke gjort det en gang før for ti år siden, ville jeg aldri hatt råd. Nå har til gjengjeld tidens tann gjort meg til millionær!

(Jeg har hatt mange drømmer for livet mitt, men å bli millionær, har jeg aldri turt håpe på. Men rett skal være rett, nå er ikke millionær noe særlig å skryte av lenger. Sånn er det jo stort sett med drømmene: Går de i oppfyllelse, så våkner man opp som en annen Peer Gynt og finner bare mose og stein i stedet for Doveregubbens hall )

Før man går på visning, kan en se bilder av leiligheten på Internett, rom for rom. Ja, særlig! Min egen leilighet er såpass vanlig at jeg har funnet flere bilder fra leiligheter med samme planløsning. Alt tas med en vidvinkellinse som får knøttsmå stuer til å se ut som en dansehall, og som man kunne dekke opp til middag for ti i mitt trange kjøkken.

Hvem luer de? Etter noen slike oppdagelser eller et par visninger, lar man seg jo ikke lure av det der lenger og justerer det visuelle inntrykket i forhold til erfaringene sine. Noen ganger tar en kanskje til og med i litt mye den andre veien. Sist jeg var på visning, viste det seg at kjøkkenet var omtrent så stort som det så ut på bildet. Det hadde jeg aldri trodd på forhånd! Det blir en slags ulv-ulv-effekt. (Men til gjeldgjeld kunne en ikke sette inn oppvaskmaskin uten å måtte bygge om det meste av kjøkkenet, så det var ikke aktuelt.)

Jeg får gå på noen visninger til. Tråkke inn i folks private rom med tillatelse til å åpne klesskapet for å se på innredningen og kritisk granske vedlikehold av vinduer og slitasje av parketten. En venner seg til det.

Grøss. Dette må jeg selv tillate også! Skjønner godt at mange velger ikke å være til stede på visninger av sitt hjem. Og så jeg som trodde jeg bodde så koselig, liksom. Jaja, den skapdøra er håpløs, men nå har jeg nå vent meg til den, ikke kom og fortell meg at jeg har hatt ei håpløs skapdør i elleve år, da, ikke gni det inn! Jeg har trodd jeg hadde det bra, jeg! Blir nesten som når folk skiller seg, og så får de vite at gubben faktisk har vært utro det meste av tida…

Vil jeg ha heis og kort vei til butikken, eller vil jeg ha friskere luft og ta sjansen på at beina holder til aldri så lite trapp i 10 – 15 år til? Og er det koselige naboer, så kan en jo ikke få dem til å skrive på en kontrakt om å bli boende? Og hva om de greie bussrutene blir omregulert? Vil biblioteket og kommuneadministrasjonen ligge på samme sted om fem år, eller skal de flyttes til en annen kant av byen? Nå orienterer My seg mot Drammen, og der er heldigvis biblioteket nettopp flyttet i hvert fall. Innen jeg får flyttet går det sikkert en buss dit, får vi håpe. Men min datter lokalpolitikeren føler seg ikke sikker…

Og hvorfor er forresten alle nye leiligheter bygd slik at man bare betaler litte grann, og så er fellesgjelden på en million eller mer? Da vet man jo dessuten at alle som flytter inn vil være unge, men dertil hørende støy. Vi som har noe å selge og dermed har kommet et stykke på nedbetalingen, er det meningen vi skal sette resten i banken og ta ut litt hver måned når de skyhøye faste utgiftene skal nedbetale denne fellesgjelda. Går jo ikke an. Finne ut…

For kan ikke vi som er godt voksne også få lov å bo med praktiske løsninger som stikkontakter nok til PC og kjøkken beregnet til oppvaskmaskin, god bodplass og uten å måtte ”påregne vedlikehold” i den nærmeste fremtid, da?

Jeg tror jeg har litt tid på meg. Det trenger jeg!

Hamskifte - fargeskifte

Haren skifter farge med årstidene. Om vinteren er den hvit og om sommeren brun.

My har også skiftet farge. Hun kom i skade for å involvere seg med et Damemagasin.
(Intensjonen var å få livsveilederen til å hjelpe My med å få en jobb, men ukebl.. unnskyld!... damemagasin er damemagasin, og de gjorde det de var best til: fikk av My noen kilo, skaffet henne gratis nye fine briller og foreslo at hun byttet ut svart og lilla i garderoben med brunt, off-white, dempet mørkedrød osv. )

Så nå er altså My blitt Brun. Sommeren kommer, og lilla bomullstopp, svart linjakke og – ja, mye svart var det jo- det lå nå der i skapet og hadde blitt ubrukelig. Ikke har My mye penger heller, og mye av dette passer fortsatt, tynnere enn det ble man ikke…

Farge tøy!!!!
Vi som var unge i 70-åra har ofte prøvd det. Den gangen knyttet vi hyssing rundt steiner, klinkekuler eller ikke noe og laget batikk-T-skjorter. Noen av oss gikk videre og hadde hele garderober i samme farge. Mer eller mindre vellykket.

Nå i Nyere Tid er vaskemaskinfargen kommet og gjort det meste enklere, selv om uforutsigbarheten alltid vil være en del av moroa. Noe vi deler med bønder, seilere og folk med MS. For eksempel.

Noen som ellers ikke farger tøy har stiftet bekjentskap med tekstilfargingen når den svarte garderoben ikke er så gnistrende svart lenger. Putt hele greia (topper, svarte bomullstruser, svarte jeans osv) i vaskemaskinen med en eske svart og en pakke salt, og vips, her kommer Omo Color ut som en stakkarslig fattig slektning fra Dalstroka Innafor. Til og med blandingsfiber greier seg bra her, for det er gjerne bomullsdelen som har blitt blass. Trygg intro til Tekstilfargingens Verden.

Hvis man bleker svart med Remol, kan man komme til å oppleve at tøyet blir jevnt brunt, og ikke trenger noen ny farge, dersom man som My Harefrøken vil bli brun også i tøyet til sommeren. Man må bare røre ofte i kjelen så det blir jevnt. Sett på vifta, det lukter pyton! Og sy en liten brodersøm over den lille sømmen som synes godt og fortsatt er svart. Burgunder blir morsomt med oransje. En litt mer rødbrun tone, sånn som de røde brillene. Bare synd jeg ikke tenkte på å farge noe annet enn det skjørtet som sitter så dårlig, da… 

Hvis du farger appelsin-oransje over lilla, blir det også brunt. (Du vet ikke helt, det blir gjerne litt rødbrunt. Litt skummelt og litt spennende.) Olivengrønt er fint å farge over tøy som er godt avfarget, det blir nokså fint, litt friskere grønt enn på pakka. Pastell kan man bare glemme, det ville blitt grumsete. Men jeg tror jeg må ha en litt grumsete personlighet, My trives i hvert fall ikke med pastell.
Forresten farget jeg hvite nylongardiner fra IKEA (de pakkene med to høyder på 220 til 75 kr). Det gikk fint, husk at fargen blir blek på nylon og du bruker nesten like mye penger på hver gardin som de kostet i butikken. Men fortsatt mye billigere enn de på Sjödén som jeg hermet etter.

Nei, det lønner seg sjelden økonomisk å farge, nå som tøy er så billig. Men for den som bruker sine yndlingsplagg i år etter år kan det forhindre en tårevåt avskjed fra et plagg man med hånden på hjertet ser ikke har en farge som gjør en ung og frapperende vakker.


Fikk du lyst til å prøve?

Såpebelegg på veggen til dusjkabinettet.

Da jeg opprettet bloggen kom jeg i skade for å love at denne trivialiteten skulle omtales her. Det var nå mest ment som en metafor. Livets bittesmå ergrelser kan okkupere sinnet og fortrenge langt viktigere tanker.
Men i stort som i smått kan det enkleste løse saken. Jeg prøvde vaskemiddel med oksygen, vaskemiddel for vinduer... veggen var like guffen. Sånn Domestos som kan desinfisere doen, den tok det til slutt. Me nå har jeg oppdaget at vanlig dusj-såpe på en klut eller svamp tar guffa. Oppbevarer nalen i dusjen og drar over med den. Da blir det så fint så.

Så kan jeg bruke hue mitt på hva jeg tror er beste måten å hindre kjønnslemlestelse på i stedet. Eller finne ut hvem jeg skal stemme på til høsten. Eller ergre meg over at jeg leverte de krykkene mine på Lillestrøm. Eller gå inn i en dypere refleksjon om hvorvidt det er på tide å vaske kjølelskapet..... Au, så var vi der igjen!

Klesklyper

Denne bloggen skulle handle om se små trivialitetene. OK.

Ting en kan bruke klesklyper til:
1.Henge opp tøy.
(Seriøst, som ungdommen sier det: Klær tørker mye fortere om en henger tøy etter klesklyper i stedet for dobbelt. )
2.Holde orden i klesskapet.
Om du fester en klesklype på tøy som bare har vært brukt en kort stund, kan du legge et tilbake i skapet og likevel ha oversikt over helt rent og litt brukt.
Ja, og så kan en klype hindre at visse plagg sklir av hengeren.
3.Lukke poser med mat.
4.Merke viktige papirer.
For oss som i perioder har et temmelig uryddig skrivebord, kan en klesklype på et papir som ikke må bli borte, kanskje sikre at det ikke forsvinner i haugen med ”ting vi egentlig skal se gjennom en gang denne uka”.
5.Feste brev til dørhåndtaket eller håndveska.
Så husker man åpta det med og poste det.

Før trodde jeg man kunnen få tips fra venner som leste dette. Men siden de av mine venner som har tid til å pusle på Nettet ikke vil registrere seg bare for å få mulighet til å gi meg et svar, så er håpet sterkt svekket. Dessuten skal vi ikke se bort fra at de færreste sitter og bruker tid på trivialiteter som dette.

I forfjor var jeg i Kroatia. DER hadde de fine klesklyper! Men beskjemmet lot jeg være å kjøpe med meg hjem en pakke, av frykt for å bli mobbet av reisefølget. Jeg angrer enda. Ikke halve netter med anger og ruelse, men på en litt stille morgen da jeg lar tankene dvele ved denne uanseelige, men akk så nyttige gjenstanden, så tenker jeg på dem.

Hvor er fiskesuppe for dummies?

Jeg må bryte sammen og tilstå at jeg har lagt fiskesuppa mi på Kjøkkenhelter i stedet, bloggen jeg deler med noen andre som også liker å mekke på kjøkkenet.. Vi har lagt oss til en småsnakkende stil som kler fiskesuppa mi så godt at jeg ikke kunne la den vansmekte alene på MY sitt kjøkken. Nå holdt jeg på å skrive fikse-suppe, og det kunne passe bra. Denne fikser du, nemlig!

Sunn mat.

Hva som er best for kroppen å spise, er en oppfatning som skifter med tida. Da jeg var liten, stekte vi maten i herdet margarin i store mengder og kokte i aluminiumskjeler. Det var vel ikke regnet som spesielt sunt, men noe fy-fy var det heller ikke. Men det som var sunt var tran eller Sanasol og en appelsin om dagen. Da var man sikret…

Så ble det slutt på aluminiumen, og det skulle være grønnsaker hver dag og tillegg en frukt. Fett skulle inntas i så begrensede mengder som mulig, og riskaker var veldig slankende.

Nå har vi oppdaget at riskaker har skyhøy glykemisk indeks, i motsetning til peanøtter. Det forventes at vi later som vi vet hva en fettsyre er eller i hvert fall skjønner hva slags fett som er sunt, og det må vi spise en del av. Men skal du steke maten din må du ha universitetsgrad i kjemi, så det har jeg nesten sluttet med… Og så skal det væte 250 gram frukt og 400gram grønnsaker. Ikke en snøballs sjanse til å få i meg så mye, vel?

Egentlig praktiserer jeg en ”tilnærmet Fedon med kaloribrems” med noen unntak for selskapelighet og litt trøstespising.
”Fedon” sagt enkelt:
Dropp lett opptakelige karbohydrater som hvitt mel og sukker og produkter der kornvarer er gjort sprø og porøse eller mer lettfordøyelig på annet vis. Så om vi dropper riskaker, bagetter og juice i tillegg til det man alt vet er dumt for kroppen, har en fått med seg det grøvste. Og ingen øl, ikke Ås uten en gang. Sunt fett. Mer protein enn tradisjonelt norsk kosthold.

Jeg prøver å holde et vekttap på 6 kg, og ideelt sett gå ned 2-3 til. Det siste ser det nokså mørkt ut for i skrivende stund. I tillegg vil jeg motarbeide en familiær disposisjon for diabetes og spise mat som ikke irriterer immunsystemet mitt.
For meg er det: ingen mat med melk og minst mulig hvetemjøl. Ikke eple eller pære og sparsomt med avokado.
Og så skal man unngå å bli å bli ortorextisk.

Mye av poenget er å spise nok. Spiser vi lite, synker forbrenningen. Og spiser jeg lite i begynnelsen av dagen, har jeg (og alle) en tendens til å spise mer om kvelden, samtidig som forbrenningen er blitt lavere.

Jeg er flink med frokost. Da spiser jeg en stor porsjon havregrøt toppet med det som til en hver tid hevdes å være sunt. Nå er det blåbær og solsikkefrø. (Og vitaminer og sånt. ) Masse vann.

Ofte har jeg en skrellet appelsin i en zip-lock-pose i kjøleskapet. Greit å ta med og greit å om man begynner å gå og snoke etter mat mellom måltidene.

Kjapp og sunn lunsj å ta med hjemmefra?

Dette går ikke alltid like bra for meg. Jeg må få meg noen råd fra andre.

Å sette en deadline for når man må ha spist lunsj er til stor hjelp. Og hvis jeg ikke finner noe som er raskt å ordne, er faren stor for at jeg plutselig overrasker meg selv i ferd med å spise vafler til lunsj, fordi det var lettest. (Riktignok uten sukker og med en del havregryn i, men sunt er det ikke likevel. )

I heimen er poenget å planlegge lunsjen før det plutselig er lunsjtid. Den skal inneholde grønnsaker og protein.
Planlegg. Grønnsak. Protein. Da går det bra.
En dag skal jeg skrive opp oppskrift på fiskesuppe for dummies.
Ofte tar jeg omelett med grønnsaker.
Vann er viktig. Jeg bruker en plastflaske med vid åpning til vannflaske. Da er det lett å putte oppi isbiter.

Men når man plutselig finner på å storme ut av døra og blir hjemmefra en stund? Lunsj man kjøper, er ofte dårlig mat.

Redning 1 Jeg redder meg av og til hvis jeg har et kokt egg i kjøleskapet og en pakke med to skiver vakumpakket veldig grovt brød (Fedon) som jeg stapper i veska sammen med en appelsin.

Redning 2: Har jeg vasket salat i huset, putter jeg salat, en tomat i biter og en boks avrent tunfisk i vann i en boks med lokk som sitter godt. ( Har plastgafler fra IKEA som er fine å spise salat med) Det er ikke sikkert tunfisk er så sunt, men en kan ikke spise hvor mye egg som helst heller. Kikerter og soyabønner er proteinrikt, og kan brukes.

Redning 3: Salatkylling er renset, stekt kyllingkjøtt. Bare litt dyrere enn en pizza. Det sparer jeg til krisetilfeller. Da spiser jeg en slik pakke til middag. Evt til lunsj. Problemet er at det ofte er utsolgt i butikken, så en kan ikke basere seg på å stikke innom en butikk og kjøpe når det er ti minutter til lunsj.

:-( Jeg må finne noen flere redninger. Vafler funker ikke. Dessverre…

ROT. Mange plages. Kloke bøker har blitt skrevet. TB1 betyr: Ta bare en ting.

I Inger Johannes Juletidende 2003 skrev jeg en artikkel om TB1. Seinere oppdaget jeg at det for mitt vedkommende funket enda oftere i den bare litt mer krevende varianten TB3. Nå vil jeg dele dette med flere.

Dere vet hvordan systemer kan virke: De starter (gjerne 1. nyttårsdag) med stor optimisme, og havner i søpla i mars. - Først i mars fordi ingen orket å TB1-e det i søpla i februar. TB1 / TB3 har overlevd og fungert for meg siden en gang i 2003, altså i 4 år.

Ta bare en ting:
Om det har hopet seg opp, eller man er sliten, for ikke å si begge deler, kan man bli demotiveret bare av å skulle bestemme seg. Man løfter på et ark, to brosjyrer og en bærepose med tøy som skal repareres, og legger alt motløst ned igjen. Bare å finne ut hvor man skal begynne, er håpløst, jo!

Poenget er: Ikke prioriter. Bare ta en ting!

Ta hva som helst. Bare ta det første du ser.

Ikke stopp og gruble og kanskje bør jeg heller og hvor skal jeg legge.. Ta en ting du vet det er lett å legge på plass. Ferdig!
Det er klart vi må betale regninger før vi limer inn bilder fra gymnasets reunionfest i 94. Jeg mener ikke det. Men poenget er at å ta bare en ting, det gjør du i stedet for ikke å gjøre noe. På vei til noe annet. Mens vannet koker. Før Dagsrevyen begynner.

Ofte oppdager du at det ene drar det andre med seg, og du tar tre ting. Trikset funker også når du ikke har tid til å rydde. Når man har pusset tenner, gredd seg og puttet alt i veska og det er to minutter til man må gå, da kan man ta bare en ting.
Og en dag ser du bordplata. Da kan det hende du får mot og kraft til å sette av en halvtime og se å få ryddet de få tingene som trenger mer vurdering og beslutning.