søndag 13. september 2009

Spotify lovlig gratis musikk fra nettet

Når noe er for godt til å være sant, så er det som oftest nettopp ikke sant. Men nå har jeg hatt gratisprogrammet til Spotify i mange uker, og jeg har ikke oppdaget noen annen dum ting enn de irriterende innslagene med reklame. Og siden jeg av og til ser på annet enn NRK på TV, så har jeg vent meg til at det kommer reklame ut av høytaleren innimellom. En liten ekstra motivasjon til å gå ut og vanne blomstene f.eks...

Men godene ved dette opplegget! Jeg kan hente fram akkurat hvilken musikk jeg vil. Eh... ikke Amtmandens døtre fra min ungdom.Ikke Beatles... Ja, faktisk, jeg fant ikke Beatles, i hvert fall lite. Og ikke alle Abbaene. Av og til må en søke på annet enn artisten, og vips, så hadde de lydsporet likevel.

Jeg har en litt sær interesse: Jeg liker å høre mange versjoner av samme melodien etter hverandre. Her er Spotify nesten perfekt. Jeg søker på "Unchained melody" (f. eks.) og opp kommer versjonene på rekke og rad. Av og til er det flere melodier med samme tittel, det kan bli en morsom ( eller irritrerende) overraskelse.

Spotify er supert for oss som har levd en stund. Vi kan finne den sangen vi gikk og gnåla på da vi fløy rundt i forelska-tåka i fjortenårsalderen, den første protestsangen som fenget oss eller en meget ung Björn Ulväeus som synger "green green grass of home" på svensk.

Nå er jeg inne på en svakhet v Spotify. Eller skulle jeg sagt: en avansert funksjon det hadde vært morsomt om de hadde. Hvis du kjenner en melodi på et språk, kan du ikke finne den på et annet språk om du ikke kjenner artisten. "Så Aillt e over no jenta mi" kommer ikke opp når du søker på "It's all over now baby blue". Jeg tror noen av dem som er glad for det ikke har hørt Alexandersen synge Dylan...

Nå er det grenser for hvor mange ganger man finner det meningsfylt å høre "Cadilac" med Hep Stars i en alder av 60 -, og man orker kanskje ikke høre HELE plata med Monkees man kommer over. Det er noe med musikksmaken som har endret seg. Det blir som at man ikke har lyst til å flytte tilbake til alle steder man har bodd, selv om man gjerne kjører innom og titter...

Det er ganske artig å komme over en anmeldelse av en ukjent plate og høre på den samtidig som man leser ferdig, fordi man har funnet den på på Spotify. Stein Torlief Bjella, for eksempel.

Jeg er mest opptatt av stemningen i musikken, så jeg har likt spillelister siden før jeg fikk til å lage det på PCen. Alt i 79,lagde jeg en kassett med triste sanger, og planen var å lage flere. Glad. Kjapp. Kjærlighets- trist. Kjærlighets- har-ikke-oppdaga-at-det-ikke-funka-musikk. (Også kalt Romantisk musikk.) Musikk til avslapping. Musikk til morgenbruk... Med det var mye jobb, og ble ikke noe av før jeg fikk CD-brenner. Så fikk jeg til å lage det på media player. Men her er det enda lettere. Det jeg savner er hovedmapper, sånn at jeg kan ha de jeg liker best letttilgjengelig og de jeg ikke hører så mye på "i skuffen" . Lesere som vet om det går an oppfordres til å fortelle om hvordan.

Enda en bra ting: Det er så ryddig i CD-hylla mi! Jeg henter heller CDen på Spotify og spiller den der.

Jeg glemte å si, for dem som ikke vet det, at en ledning mellom PC og forsterkeren koster under 100 kr. Jeg hadde en gammel skjøteledning for sånn ledning også, som jeg bruker når jeg bruker den bærbare i sofaen. Det finnes sikkert noen trådløse greier også, men jeg som ikke har barn eler hund greier fint å ha en ledning over golvet når jeg sitter i sofaen. Laptopens høytaler høres ut som når en mygg hoster nedi et melkespann og egner seg ikke for musikk.

Jeg lurer på om det er noe negativt med Spotify som jeg ikke har funnet ut enda? Kanskje et gratisprogram bare varer en kort stund? Ikke vet jeg. I mellomtida koser jeg meg i glad uvitenhet med nostalgi, tidligere uoppdaget musikk, Knerten på lydbok til barnebarna og - den nokså ryddige CD-hylla.