Uææh, vaske do!

Nei, alle mine jevnaldrende venninner og min bekjentskapskrets ellers også for den saks skyld: Sykepleierutdanna tanteMy tilhører ikke den gruppen som synes det er så ekkelt å vaske en toalettskål at andre synes det er ekkelt å gå på do hos henne. Men jeg har latt meg fortelle om fenomenet, og menneskekjærlig som jeg er, bryter jeg tabuet og iler til unnsetning! 

Jeg håper bloggposten også kan være til trøst og oppmuntring for dem som ikke lenger bor sammen med den som alltid har vasket doen, og som synes det er innmari pinlig å spørre åssen en gjør det, og aleneansvarlige for dovask som ønsker en ekstern kilde når oppgaven skal delegeres bort.

Hvis doen er ille, enten fordi «noen» har grudd seg til å vaske den lenge eller naturen har gått ut over sine bredder, gjelder det først å få av det verste som et slags forprosjekt, og så kan man gå over til standardkonseptet. 

Det er ikke sikkert du vil vaske helt slik jeg foreslår, men kanskje kan du få noen tips som hjelper deg. Men synes du det er ekkelt å vaske en do, er du vel også nøye på hvor ren do du vil bruke?

Kjøp/skaff/finn fram:

• Dokost.
  Hvor ofte bytter du dokosten din…?
  Kjøp en 10 kroners og bytt oftere.
  (Får du ikke tak i en dokost, så kjøp en billig oppvaskkost og sett den i et tomt syltetøyglass eller noe og oppbevar ved do. Eller kast etter bruk om nødvendig.)
• En beholder til vaskevann
  for utsiden av doskåla, lokket, ringen og kanten.
  Mange bruker golvbøtta, som er en plastbøtte man bare bruker til golv, skitne sko osv og skyller og tørker etter bruk, men har du ikke lyst til det, kan du ta en tom isboks eller noe som du bare bruker til do eller kaster etterpå.
• Engangshansker
  Ikke helt nødvendig, men det kan hjelpe noen. Du kan også putte hånda i en tett plastpose, om det er noe du ikke vil ta i. Bærepose er ikke tett, ta sånn på rull.
  Det gjelder alt: Skal du bruke ting fra kjøkkenet, ta med deg bare det du trenger ut på badet før du går i gang.
• Engangs vaskekluter eller våtsterk tørkerull som T ork y)
  Jeg mener her tørre engangskluter av papir som ikke løser seg opp og som kan kastes etter hvert. (Du kan også bruke engangskluter som en gang har vært fuktet med vinduspuss osv, men som nå er tørket inn i pakka si og ligger der og slenger..)
  
  Kast ikke engangs vaskekluter i do.
  
  (OK; OK det finnes egne ferdigfukta papirservietter til dovask som også kan spyles ned. De er dyre, men greit om du har god råd og lita tid. Les videre likevel for å se prinsippene for dovask.)
• Kan være greit: Hånddesinfeksjonsgele
  Bare bruk den du har til veskebruk. Ekles du av å vaske do, er det logisk sett enda viktigere å bruke hånddesinfeksjon når du spiser ting med hendene på bytur og har ei lita flaske hånddesinfeksjonsmiddel med deg. (Du får dem på apotek, sportbutikker og ofte i dagligvare, ved kassa.) Litt dyrere, men greit til mangt er desinfeksjonsservietter. Kan brukes på hender og gjenstander.
• WC-vaskemiddel.
  Du MÅ ikke ha dette. Oppvaskmiddel (eller eget middel til husvask for den som liker å ha flere flasker) fungerer til fjerning av belegg og flekker. Klorin etterpå er greit om du vil ha vekk de fleste bakterier. Vil du være naturvennlig og ikke ser noe behov for en fullstendig desinfisert do, kan du bruke eddik. Billigst er eddikessens, les bare på flaska, den er sterk.
  Men kanskje en fancy flaske WC-rens  bringer deg til oppgaven med mer lyst?
• Doruller
  
  

Ja, da går vi i gang.

(Ser doskåla for ille ut, gjør du dette først:
Lag litt varmt «såpevann» og tørker over evt vannbeholder, lokket, utenpå, ringen og kanten til slutt. Skift papir, ikke vri opp samme papirkluten flere ganger om det er grisete.  Så slår du «såpevannet» oppi doskåla og veiver over nedi der med dokosten.

La det stå en kvarter og bløte opp flekker.

Lag nytt såpevann og vask vekk synlig skitt i samme rekkefølge som over.  IKKE kast engangskluten i do, men i søpla. Trekk ned.)

Standardprosedyre.

• Slå desinfeksjonsmiddel i doskåla og la det virke.
  Jeg liker Domestos som setter seg som en seig film på innsida. Men du kan slå Klorin oppi skåla og straks bruke kosten og børste med Klorinvann opp til ringen. Trekk ikke ned.
  Sett flaska med desinfeksjon oppå lokket så lenge så ingen får seg en overraskelse om de vil på do.
  
  Det mest naturvennlige, er å bruke eddik oppi doen, men det desinfiserer ikke fullt så godt om du synes dette er viktig, og de som ekles av å vaske do, blir gjerne veldig beroliget av blå, desinfiserende væske som lukter veldig kjemisk.
• Lag «såpevann».
  Egentlig er såpevann et feil uttrykk, for grønnsåpe og toalettsåpe egner seg ikke så godt til dovask, for det etterlater fett, som bakterier kan feste seg på. Om vi først skal være nøye. Oppvaskmiddel kan du bruke til nesten all husvask der det trengs vaskemiddel.
• Vask utenpå doen fra reinest til skitnest.
  Ringen er nest skitnest, kanten mest. Du kan tørke etter med et riv våtsterkt papirhåndkle eller til og med dopapir for å få det tørt og blankt.
• Bruk en egen klut til dovask, og gjerne en engangs papirklut.
  Et lengre riv med våtsterkt papirhåndkle kan man også bruke til å vaske med. Men kast det ikke i do etterpå (sier jeg nå igjen), men i søplebøtta du likevel skal tømme etterpå. Men vil du ha en vanlig klut, så kjøp en som ikke ligner de andre klutene du har og oppbevar den et sted der ingen tar feil.
• Du kan ta en plastpose rundt hånda, eller
  du kan ha egne gummihansker du bare bruker til skitne ting, eller engangs (Bruker du vanlige gummihansker, er det greit å vaske dem på utsiden med hanskene på hendene før du tar dem av.)
• Så vasker du nedi do med dokosten.
  Vask så godt opp under ringen du kommer til. Pass på å få skylt av busta på kosten når du er ferdig med den.
• Tørk nederste delen av kanten på do med dopapir.
  (Bare gjør det. Æsj. Kast det i do) Trekk ned.
• Nå ser det bra ut. Men så skal du ta det usynlige:
  Ha rene hender. Tørk av spyleknappen, doringen og håndtaket på dokosten med desinfeksjonsmiddel for hud eller litt uttynnet eddik. Eller ta litt rent vann på et rent tørk.
  
  Dette punktet kan du gjøre daglig, etter børsting nedi do med kosten. Husk å tørke undersiden av ringen til slutt. Den delen av menneskeheten som pleier å løfte opp ringen vil takke deg for en ring som alltid er ren også på undersiden.
• Vask hendene godt og bruk gjerne hånddesinfeksjon til slutt.
• Rydd opp etter deg.
  Da vasker du vel servanten og skifter håndkle til hender samtidig. Og når du først tørker opp vannsøl på golvet, kan du jo vaske det?
  
  Var dette så ille, da?
  
  
  
  
  

Frysetapen, blant annet en hyllest til min mor.

Min mamma var i hvert fall de siste 40 årene av sitt liv en ivrig tilhenger av frysetape. Meget ubekreftede kilder hevder at hun også var inspiratoren til gaffatapen ( du vet, den brede plasttapen med forsterkninger av tråd og som en kan fikse alt med, selv om det ikke blir så vakkert.) 

Mor var oppvokst med nøysomhet, deretter opplevde hun rasjoneringen under Krigen ( som for min generasjon betyr 2. verdenskrig) og i tillegg må vel selv vi som var glade i henne si at hun var i overkant påholden med bruk av penger – også på seg selv. Min generasjon, for ikke å snakke om generasjonen etter meg kunne lært ett og annet om å reparere det man har, og det gjorde min mor til gagns. I utstrakt grad med frysetape.

Frysetapens gode egenskaper har ikke blitt mye satt fokus på, og markedsføringen har vært heller forsiktig. TanteMy tror det kommer av at om et produkt er bra nok, vil det kunne erstatte mye annet, og ødelegge markedet for disse andre produktene. Du får dømme selv, når jeg har pludret meg gjennom innledningen og jeg går over til de praktiske eksemplene. 

I den hensikt å spare penger, kjøpte mor alltid det billigste limbåndet også, (limbånd er det samme som vanlig tape, ungdommer!) og vi vet alle hvordan billig limbånd oppfører seg: Den klamrer seg til rullen, og skulle man få løsnet en bit, fliser den seg opp og man må kaste en hel remse før man- oops, der hadde den klistret seg fast igjen!

Sammenhengen mellom litt dyrere produkter og bedre kvalitet, gikk vel aldri opp for min mor, men hun fant et annet råd, og da var det hun trykket frysetapen til sitt hjerte. Og selv om frysetapens sikkert fremste egen skap er at den lett kan løsnes når man ønsker det, så beholdt mor sitt nære og kjærlige forhold til frysetape livet ut. For det er også en egen skap med frysetape: Den sitter når den skal. 

Hva er nå frysetape, vil jeg anta en stor del av leserne spør?

Frysetape fås kjøpt i dagligvare, hos Olsensvensken o. lign. Det er en hvit eller beige papirtape som fester godt på ting som plastposer og rengjorte melkekartonger fylt med rørte jordbær eller rester av suppe, og den løsner ikke når disse legges i fryseren. Den er som tidligere forklart lett å løsne fra rullen. Dessuten kan den rives av uten saks.

Men bruksområdet forekommer kanskje noe begrenset? 

Det er der jeg deler min mors oppfatning om at frysetapen er langt mer anvendelig enn som så. Men bruksområdene var vi aldri særlig enige om. 

Når brudebildet til broren min løsnet fra bakplata og havnet på snei bak passepartouten, festet mor det med en kjekk liten bit frysetape - på forsiden. Og det skal hun ha, det hang rett igjen. Da margarinboksen sprakk i bunnen, fikset hun den med frysetape. Denne måtte fornyes etter oppvask, og da hun hadde brukt så mye frysetap at hun kunne kjøpt flere nye margarinbokser for samme prisen, kjøpte jeg ny boks til henne. Jeg tror hun syntes det var litt unødvendig.

Men visst er frysetapen nyttig. Du kan bruke den som malertape, om du bare trenger litt. Jeg tror den er dyrere, og sommerens prosjekt er å finne ut om det er særlig forskjell på malertape og frysetape.

Når du flytter MÅ du ha en rull frysetape. Helst to, en i veska også. Du vet hvor mye rot det blir, og vips er rullen borte. 

Du kan navne ringeklokke, postkasse og dør med frysetape til du har fått ordnet deg permanent, selv om du for det gode naboforholdets skyld, bør bytte dem ut raskt med noe penere. Men på frysetape kan du skrive med tusj eller en god kulepenn. Du kan merke ting som har fått midlertidig plassering så du finner dem igjen, eller merke hyller. Og sette en bitteliten bit frysetape på golvet og merke av hvor langt bokhylla kommer til å gå eller hvor hjørnet på sofaen vil være når du har fått den i hus. Tapen sitter akkurat så mye bedre enn gule lapper at det fungerer, men har aldri gitt meg problemer med limrester. Trykk den evt mot noe annet en gang først, så fester den litt løsere.

Hvis du pakker pledd rundt ting som skal fraktes, kan du feste dem med litt frysetape uten at det blir limrester. 

Når jeg rydder i papirer, merker jeg plastlommer med frysetape. Tapen kan flyttes om papirene flyttes og den kan festes igjen et par ganger. Tapen sitter på plast, på tre, på maling, men ikke sett den på uglanset papir, papirtapet osv. Der kan den ha problemer med å gi slipp. 

Jeg har festet viktige brev til dørklinka og merket hyllene i kjøleskapet til jeg husker det nye systemet mitt. Og klipper du rett og skriver pent, kan du merke bokser i kjøkkenet på permanent basis. Små flasker til reisesjampo og lignende kan merkes (bruk vannfast penn), det er veldig ergerlig å blande sammen solkrem og balsam.

Med årene blir hodet så fullt av informasjon, og informasjon fornyes og overskrives så mange ganger på den mentale harddisken at man kan ha nytte av (frysetape)­merkelapper på ting man setter i boden: «Denne gardinstangen funger bare til» eller man skriver hvor opphengsbeslagene er. Om man ikke fester dem til stanga. Med frysetape. Dette kan sikkert også hjelpe når flere bor sammen. Har jeg latt meg fortelle. Hvis man bor sammen med noen som leser merkelapper og beskjeder.

I fryseren har ziplockposene og klips for poselukking gjort behovet for frysetape mindre. Men setter man på en liten bit frysetape med innhold eller dato, vil det bli færre ting som må kastes fordi man ikke vet hva innholdet er. Her var i hvert fall mor og jeg nokså på linje. 

Jeg gruer meg til den dagen alle de gamle damene er dødd ut og de slutter å selge frysetape. Hvis det altså ikke viser seg at malertapen duger.

Bruksanvisninger og digitalur.

Tante My rydder i papirene sine for tida. «For tida» skal i denne sammenhengen forstås som en kort og intensiv periode før flytting fra Åssida for et år siden og en sammenhengende, med skam å melde mindre intensiv periode som begynte i juli 2011, da jeg fikk de første papirkassene i hus i Residensen ved Elven.

Men nå har jeg erklært papirene krig. Allerede ved juletider gikk jeg kraftig inn for saken og lyktes å få sortert alle papirer i daglig sirkulasjon i mindre hauger som ligger bakerst i stua under bokhylla og dels oppå bøkene. 1 delmål. Så tømte jeg ( delmål 2) arkivet for papirer fra Allekansyngekoret der jeg gikk i 2007 og annet uaktuelt og donerte det dels til RfD og dels til opptenning i vedovnen. ( Nei, jeg brenner kun for å makulere.)

Ukas prosjekt er Bruksanvisningspermen. Sånt tar fort ei uke. Først skal permen trekkes ut av hylla i Cloffiset og legges til lufting og modning i sofaen i 4-5 dager. Men så er jeg i gang. Det er sikkert noe her jeg ikke trenger mer?

Det første jeg kastet, var bruksanvisningen til hagebenken. Ja, du leste riktig. Det var en monteringsanvisning og en forsikring om at dette ikke skadet noen regnskog og lignende. Den hadde jeg spart på. Og hvorfor lagrer man et eget ark på finsk med bruksanvisning til fryseskapet? Jeg trenger vel ikke den norske, en gang? Jeg tror jeg selv vil vite at hvis det ikke virker, sjekk at kontakten står i, og jeg har eid flere fryseskap, og de rengjøres temmelig likt.

Samtidig er det ikke lett å vite hva en kan trenge. Etter et par år ville jeg koble flere kontakter til en dimmer av det slaget man setter i stikkontakta. Men husket jeg hvor mange watt den tålte? Da hadde det vært fint om det var orden i permen så jeg kunne finne bruksanvisningen. (Eller se bakpå dimmeren, for der stod det, gitt.)

Noen sier at mennesker kan deles inn i to grupper: De som leser bruks-anvisninger og de som ikke gjør det. TanteMy leser bruksanvisninger. Det er ikke bare dumt, og jeg har kunnet bistå medsøstre som ikke har gjort det med kloke ord og gi inntrykk av å være i besittelse av stor teknisk innsikt.

Ergo er det naturlig for meg å gjemme på bruksanvisninger. Ja, jeg vet bruksanvisninger kan lastes ned fra Internett, men jeg er ikke så god på det. Jeg må få Eva (yngste datter) til å gi meg en bruksanvisning for hvordan man gjør det.

Så jeg sparer på en del, men som sagt blir det før eller seinere kaos, og som mange med meg vet: Jo mer kaos, jo mer gruer en seg til å rydde.

«Rydd-opp-i-ditt-hus-med-et-smil»-bøkene sier at om et system raskt blir rotete, så er det systemet som ikke fungerer. «Jeg må skjerpe meg» er en usannsynlig unyttig metode, alt for uspesifikk, og ikke hviler den på brukerens ressurser og svake sider.

Konklusjonen må være at systemet må gjøres enklere. Mys forbedring består i en åpen, solid plastlomme forrest i permen. Her legges bruksanvisninger som mest sannsynlig kan kastes, bare dingsen er brukt litt og en ikke lurer på noe. Mer kompliserte bruksanvisninger settes inn i permen eller legges løst inni foran til jeg får tid.
Ellers hender det jeg kopierer det viktigste fra en bruksanvisning og oppbevarer sammen med gjenstanden. Jeg merker den da med «kopi» for å hindre at man i ren ryddeiver putter den i permen en dag. Dette har fungert i mange år, og kan med hell videreføres.

Så langt ser alt noenlunne rosenrødt ut, med et stort og sørgelig unntak: Digitale klokker fra Claes Ohlson eller IKEA.

Jeg har tatt vare på det som er av bruksanvisninger, men skjønner ikke noe som helst. Jeg er ikke en gang sikker på grunnbegrepene SET og MODE. Kjøkkenklokka mi går litt feil. Før trodde jeg digitale klokker ikke kunne det, men det kan de. Nå er den oppi 6 minutter før PCen og radioen, og selv om jeg vet det, så er det frustrerende.

Link til en god beskrivelse for grunnprinsippene for å stille en digitalklokke mottas med stor takk, og skulle noen ville gi My en liten oppmerksomhet, så husk: Like velkomment som en blomsterkvast eller en kinobillett er tilbud om full gjennomgang av husets digitale klokker. Gjerne med et oppklarende kurs.

Forresten prøvde jeg å google på bruksanvisningen til VIKIS vekkerklokke fra IKEA. Den finner en ikke, men jeg fant et flere år gammelt foruminnlegg fra andre siden av kloden fra en som ikke fikk det til, han, heller. Ingen kunne hjelpe. Men det er godt å vite at en ikke er alene.

Der stod også om en vekkerklokke som hadde eksplodert helt av seg selv på et IKEA i Belgia. «Av seg selv, du, særlig!» tenker My. Det var vel bare en som fant en endelig løsning på problemet.

Kortere melding om å montere nye bokhyller.

Jeg kjøpte nye bokhyller i juli. Hemnes fra IKEA om noen lurer. Å skru sammen hyllene gikk greit nok for seg, takket være en praktisk søster, en elektrisk drill og litt pågangsmot. Nåja. En list kom bak fram og den bærende midthylla på den ene kom opp ned. Oppdaget det etter at bakplata var spikret på med mange små spikere. Etter å ha samlet mot og kraft ei uke, fikk jeg snudd den. Men det er sånt en må regne med.

Så stod de der, sånn litt skjevt opp mot veggen. Under hver fot var det et hjul å vri på så høyden kunne reguleres. Jeg skrudde og skrudde. Stadig skjevere stod de. Søster kom til og siktet mens jeg skrudde, og de ble litt bedre. Kanskje. Bak den midterste hylla stod ei stikkontakt. DER hadde vi synderen. Den dyttet liksom den midterste hylla framover.

Elektriker! Jeg må vente til elektrikeren kommer, han kan ta vekk hele stikkontakta, og dermed blir alt helt bra.

I ukene jeg ventet på elektrikeren ryddet jeg inn i garderobeskapet, kjøpte og hengte opp gardiner og ikke minst: lot være å gjøre flytteting. Gulvet var dekket av pappesker og grønne kiwinylonnett med litteratur, og den hjemmekoselige følelsen i stua mi innfant seg ingen lunne.

Høsten hilste på med skarp luft og mindre veranda-med-utsikt-til-elva-idyll og økende ønske om en hyggelig stue, og en dag kom Elektrikeren. Han satte opp kontakter på kjøkkenet, men da han skulle fjerne stikkontakta ved bokhylla påkalte han min oppmerksomhet. «Du sa denne stod i veien for bokhylla, men den bygger jo mindre enn lista.» Min stolthet over å forstå ordet «bygge» kunne ikke kompensere for det pinlige i å måtte gi Elektrikeren helt rett. Jeg så det jo selv: stikkontakta stakk ikke så langt ut fra veggen som lista nedenfor. ( Det er det «bygge betyr» dere som ikke vet det).

Hvorfor hadde jeg trodd stikkontakta var synderen? Jeg er redd det er et av de livets mysterier som man aldri får vite, i likhet med hvordan humla kan fly og hvorfor menn ikke liker å legge ned ringen på dolokket. Hvis da ikke nevropsykologen min har svaret.

Om perioden med verandasitting, lesing og andre ikke-flytte-inn-ting hadde roet nervesystemet med tilhørende retningssans så mye at transmittorsubstansene hadde fått samlet nok mannskap til en skikkelig dugnad igjen eller om det var behovet for å vise Elektrikeren at her var jenta si som ikke var noen «hjelp-en-mann-må-redde-meg»-blondine, skal være usagt, men mens Elektrikeren festet de to siste firepunktskontaktene i stua, greide jeg å vatre og skru og få hyllene til å stå som de skulle, og det eneste som gjenstod før jeg kunne finne igjen «84 Charing Cross Road», «Emma» av Jane Austen og alle de andre bøkene jeg gjerne skulle visst hvor befant seg, var å skru hylla fant til veggen.


«Å skru hylla fast til veggen», det høres så uskyldig ut. Som du bare tar den elektriske skrutrekkeren din og finner de 6 skruene som IKEA kaller «av den typen som best passer med materialet i veggen der møblet skal stå» Eller noe sånt. Og så skrur du dem i. Gjennom hullene i bakveggen på hylla. Not.

Dere vet det er noe som heter gipsplater? Det er en billig og på mange måter grei måte å kle innervegger på. Men det er ikke så lett å få ting til å sitte fast i dem. Men dette er altså jenta si som ikke bare vet hva «bygge» betyr. Hun har et større utvalg av skruer til slikt bruk.

Er det som skal sitte fast ikke særlig tungt, lager man bare et hull med skrutrekkeren og banker inn en liten plastplugg. Og så bruker man en vanlig skrue. Veldig greit, men bokhyller er særlig tungt. Da kan man bruke Mollyskruer. Da må du lage enda større hull i veggen og dessuten huske å gå ut og vaske av deg gipsen som kommer ut, for ikke å få utslett. Så dytter eller slår du lett så du får inn pluggen og setter inn skruen og skrur.

Det er ikke meningen at pluggen skal skru seg innover i gipsen til hullet i veggen er på størrelse med en femtiøre. Så jeg hoppet over det man etterpå skal gjøre med skruen, klatret ned fra krakken (ikke dytt til bokhylla nå, så utysket detter ned og HVOR har jeg lagt pakka med de der grå plastpluggene man kan skru inn med den elektriske skru-trekkeren?) og tok en kopp sterk Kee Mun te.

Hullet med Mollyskruen kunne ikke brukes til noe som helst, men den andre siden av bokhylla fikk jeg da festet på et vis. Men skruen skulle gjennom ei list bak på bokhylla med ferdig borede hull, deretter gjennom den påspikrede huntonittplata - uten hull, hvordan forklarer dere det, IKEA? - og så inn i veggen. Jeg tror jeg traff pluggen med skruen. Jeg ønsker å se det slik. Den befant seg bak bokhylla hvor ingen kan se, så jeg blir ikke konfrontert med det om så ikke er tilfelle, med mindre bokhylla detter ned. På hyllesiden med den ulykksalige Mollyskruen festet jeg hylla med en grå nylonstropp, standard IKEA barnesikring og plastplugg.. Ikke vakkert, ikke solid, men bedre enn ingenting.

Fredagskvelden senker seg over heimen og tomme bokhyller gaper fortsatt mot meg, en forhåpentligvis noen lunne sikret, to usikrede. Jeg har ikke nerver til mer i dag, bokstavelig talt.

Kanskje Claes Ohlson på Gulskogen har noen metallbeslag som kan festes til veggen rett over bokhylla med sånne grå plastplugger man skruer i, og ned i hylla med treskruer. Så kan jeg male dem hvite så det ikke synes så godt? Her nede fra 155cms høyde vet jeg ikke hvor mye snekkerkyndige besøkende på pluss/minus 187 cm vil se av toppen av bokhylla mi. Og kanskje de ikke ser så nøye etter en gang.

Og hvor stor er sannsynligheten for at denne kategori besøkende i det hele tatt dukker opp? Hadde det vært et tilstrekkelig antall snekkerkyndige personer som frekventerte heimen, så hadde jeg vel kanskje kunnet tillate meg en total ignorans om Mollyskruer og alle hennes søstre.

Jeg kjenner at det hadde vært litt godt.

Tenk nytt i heimen.

For noen år siden leste jeg om noen som hadde finserviset i en rullekasse under senga. Jammen hvorfor ikke? Hvis du har servise du bruker fire ganger i året, kan du vel trekke ut kassa da. Det er jo lokk på slike kasser. I glasskapet i stua kan man jo heller ha pene ting man vil vise fram. Og litt servise.

Nå har jeg flyttet inn i nyinnkjøpt leilighet og prøver å tenke nytt. Jeg har et digert klesskap. Der kan jeg faktisk ha en del glass og annet, og så har jeg noen få i stua. Mer enn to gjester til middag har jeg kanskje to ganger i året.

For knapt fire år siden planla jeg hele stuas møblering omkring PCen. Stor og tung dominerte den en hel vegg ved kjøkkenet, men nokså snart ble laptopper så billige at det ikke gjorde noe at de hadde begrenset levetid i forhold til stasjonær PC. Ommøblering. Nå har jeg ( se nedenfor om Cloffice) alle papirene i en krok i entreen, mens jeg sitter ved PCen der det måtte passe til en hver tid. Veldig greit.

Jeg hadde ikke TV da jeg flyttet inn, skulle etter hvert kjøpe, men så kom 22.07 og jeg måtte se mer på TV enn jeg brukte, og da ble det gjennom Internett. Det var jo veldig greit! Nå bruker vel jeg muligens blikket noe annerledes enn mange. I hvert fall liker jeg godt å ha skjermen nær meg, men ikke så stor. Hva skal jeg med enda en skjerm? Etter i noen uker å ha sett på TV i godstolen, sofaen, på kjøkkenet, soverommet og terrassen (øretlf!), føltes det veldig begrensende å skulle binde meg til et eneste sted der jeg kunne se TV. Ikke å kunne ta med Dagsrevyen ut på kjøkkenet mens jeg kuttet grønnsaker? Tungvint.

Nei, den kvikke unge mannen på Elkjøp kunne bare beklage. Det fantes ikke noen dings man kunne kjøpe for å se TV gjennom PCen uten Internett. Lang skjøteledning til Altiboxen så jeg kunne flytte med meg rundt en liten TV, det gikk an. Men jeg kan visst kjøpe meg mulighet så jeg også kan se tv2 gjennom Internett. Jo, jo, gjennom Altiboxen som jeg betaler for gjennom husleia kan jeg få inn mange andre kanaler, men det eneste jeg ser på i andre kanaler er en film dann og vann. Da kan jeg heller kjøpe en DVD i blant, da. Skal jeg måtte bruke tusenlapper på et apparat som lar meg se på kanaler jeg ikke interesserer meg for bare fordi det er så ergerlig å betale for dem uten å bruke dem?

Nå lurer jeg på hva annet jeg har av løsninger i huset som jeg ikke har tenkt over om jeg burde omprioritere.

Cloffice!

Ordet er ikke funnet opp av meg, men er ganske nytt. Det betyr kontor i et kott. Og nå har jeg fått mitt! Jeg har flyttet inn i en leilighet der entreen hadde en liten lomme mellom to vegger. Den hadde ikke dør, det var vel en alkove. Bortsett fra at man med alkove tenker på noe som har plass til ei seng. Så ikke. Den var 90 cm bred og ca 1,6 m dyp.

Kott, tenkte My. Bod, hurra, bare et forheng og så…. Men det var ganske bra med boder i leiligheten, og da skyvedørsgarderoben på soverommet var på plass og vinterveden fortsatt et fenomen man ikke orket å tenke på enda, hadde drømmen om et cloffice modnet betraktelig og My var klar.

…?

Neida, neida, jeg har skyvedørsgarderobe i entreen også, så både klær og støvsuger hadde et hjem allerede.

Jeg hadde ingen planer om å sitte der inni kottet og betale regninger, blogge eller Skrive På Boken. Men et sted må jo alt være. Alle permer og papirer, de stadig mer fulle innkurvene med sitt skremmende og noe uoversiktlige innhold…, skriveren og oppslagstavle med pennekopp, kalender, klokke og et sted å legge mobilen og henge veska.

En snill og hjelpsom nabo har latt seg overtale(?) til å hjelpe meg å sette opp hyller på bakveggen. Diverse små kommoder fra mitt forrige hjem, slett ikke anskaffet for å fungere sammen, holder oversikten over det meste. Kanskje har det vært cloffice der før, for det var en firedobbel stikkontakt der. Greit til lampe, skriver og ting som skal lades.

Opprinnelig skulle et skatoll stått innerst. Det var 2-.3 cm smalere enn bakveggen. Men da vi bar det inn, ble jeg konfrontert med fenomenet Sokkel Som Buer Utover. Drittsokkel! Det ser ut til at noen vil være snille å kjøre skatollet tilbake til Syltegeek. Nå står det i entreen der det etter hvert skal settes opp et figuravslørende entrespeil. Den tid den sorg.

Nå har jeg sortert viskelær en ukes tid (begrepet viskelær inkluderer i denne sammen-hengen binders, tegnestifter, penner, kort sagt kontorrekvisita.) En småskuff til ting som brukes ofte, en til ting som brukes sjelden og en med påfyll, der de andre sju viskelærene og lignende gjenstander kan ligge, det må bli bra.

Det er til og med veggplass til Mikael Wieheplakaten jeg rasket med meg på vei fra hans konsert på Hellviktangen sommeren 2005. Ingenting slår vel en selvplukket plakat med spor etter stifter og regn. Det regnet veldig på den konsert… Nei, det får det evt blogges om en annen gang.

Jeg får føye til at jeg har små-kontorer litt her og der. En boks på kjøkkenet og et pennal i veska og det blir nok en liten kurv når jeg vet hvor jeg sitter mest med PC-en i stua. Men med en base, har en et sted der alt er og hvor en kan sortere ting når disse andre enhetene renner over.

Så nå må jeg snart ha en annen unnskyldning om jeg mister oversikten over papirene mine.

Det gjelder både i smått.

Nå blåser det litt. Vindharpa singler lett og prøvende, som om hun vet at jeg ikke har fått snakket med de nye naboene enda om de kan høre henne og om det er uvelkomment. Lufta inne sirkulerer litt og kanskje orker jeg gjøre litt mer i dag.

I dag som jeg har ordnet så mye, skrudd i skruer og funnet tilhørighetssted for så mange av mine duppeditter. Fått vasket det store golvteppet, for noe skal den trykkende heten få gjøre nytte for seg. Men det synes ikke at jeg har gjort noe særlig.

De nye bokhyllene mine står der, fortsatt uvatret og ikke tatt i bruk. Dermed er golvet fullt av bokesker og hyllene uten det hjemmekoselige preget bøker gir. Hvorfor går jeg ikke i gang? Jo: bak hylla ligger ei stikkontakt, og når jeg får budsendt en elektriker, må den midtre delen kunne trekkes fram så han kan få senket kontakten så den kan brukes.

Fellesferien er over, og hva med å ringe den der elektrikeren, da? Men så er det det forsmedelige med å oppdage rett etter at elektrikeren har vært der at man skulle ha hatt en topunkts spotlampe i taket over clofficet (nei det vet jeg) eller en dobbelt stikkontakt som skulle vært byttet til firedobbel. Og har jeg oversikt over kjøkkenet? Burde vente til jeg har bodd meg litt inn. Det er bare det at jeg jo ikke får bodd meg inn så lenge stua er full av esker.

En sang kommer meg i hu: «There’s a hole in that bucket, dear Henry, dear Henry…»

Nå flyttet jeg på en eske og en stikkontakt til kom til syne. Kanskje jeg kan blåse i hele den gjemte stikkontakta?