lørdag 9. mai 2009

Spare penger

Jeg vet ingen ting – eller svært lite- om ting som binding av renta eller ikke, om hvor det lønner seg å putte sparepengene sine og hvordan man finner fram i skatteregler. Det er i slikt og lignende tiltak de store besparelsene ligger, så jeg prøver å lære.

Men det jeg vet mye om, er å spare i det små. I her-og-nå-situasjonen er det nå likevel der man kan gjøre noe, og for en del mennesker er det nok bare der, for de hjelper ikke hvordan en prioriterer sparepenger når det er ekko på kontoen og hva skal man med kunnskap om arveregler når det ikke er noen rik tante i Amerika å arve?

Apropos penger som kommer dalende ned fra ingensteds: Hvis du putter ei svart ert i en i bøtte full av gule og setter den sammen med sju andre like bøtter full av bare gule erter og flytter rundt på dem til du ikke vet hvilken bøtte som er hvem, da er sjansen til å plukke opp den svarte erta nokså liten. Akkurat så liten har noen fortalt meg sjansen til å vinne i Lotto er.

Nå går det greiere økonomisk for meg. Det gjør gjerne det når en har blitt middelaldrende og det ikke bor unger hjemme lenger. Og at noen byr en halv brutto årsinntekt mer enn man trodde for boligen man selger hjelper godt på det også.
.
Men jeg har lært noen ting som er greit å ta med seg. Tenk om noen ga meg sine spareråd til gjengjeld?

Det vil alltid finnes noen som synes det er fattig og flaut å spare penger. Ofte handler dette om dårlig selvtillit eller at man er overeksponert for reklame. Kanskje er det en blanding?


Billig mat

_ Du bør ha fryser. Et lite fryseskap koster ca 2000 kr. Det betyr at du må varme en butikkjøpt pizza i stedet for å hente en på en pizzeria 20 ganger før du har spart inn det beløpet. Om du i tillegg pleier å få den tilkjørt, vil det lønne seg raskere. Det vriene er jo at man må ha pengene til fryseskapet før man kan begynne å spare penger. Fikk du penger igjen på skatten? Skap er lettere å ha oversikt i en fryser, og så kan du sette ting oppå om du er trangbodd.
Men så sparer en jo mye mer på å ha et fryseskap enn på å varme opp pizzaen selv.
Har du ikke noen som vil kjøre hjem skapet for deg, må du ut med ytterligere noen kroner for frakten, forresten.

_ Det mest økonomiske jeg vet, er å bløte en pose kikerter mellom et halvt og to døgn, og så koke det 1- 1 ½ time. ( Skal det stå to døgn må du sette det kaldt.) Frys det ned i en plastpose. Slå posen hardt i benken første gang du tar den ut av fryseren, og du kan forsyne deg med akkurat så mye du trenger hver gang.
Kikerter smaker ikke særlig mye i seg selv, så du kan blande den inn i alle ting som inneholder eller burde inneholdt kjøttbiter eller stekt kjøttdeig. Det metter og er dessuten sunt. Mye protein, som kan bremse kjøttsult of stabiliserer blodsukkeret.

_ Å lage en større porsjon middag og fryse ned i smått er ikke dumt.
Men av og til må man ha mat fort. Og det tar tid å tine en sånn klump. En mindre gryterest som varmes i litt vann og litt buljong, kan gi en god suppe og tiner fortere. Ta brød til, eller slipp oppi noen av de berømmelige kikertene når det koker. En Fjordland mindre.

_ Av kikerter kan du lage hummus, som er et godt pålegg. Det er mange oppskrifter. Du kan også tilsette hummusen hakket oliven eller andre ting for variasjon. Frys det ned i små plastbokser du har spart på, og ta opp litt om gangen. Tint eller fersk hummus holder seg tre-fire dager i kjøleskap.

_ Ferdig tomatsaus på glass kan bli dyrt. Lag en stor kjele tomatsaus og frys ned i smått. Har du ikke mikrobølgeovn, må du ta den ut litt før du skal spise. Har den stått i kjøleskapet siden morgenen, er det lett å tine resten. Dessuten kan du helle litt saus i en pose og legge den flatt så den fryser til en flat pakke. Da tiner den fortere.

_ Å ”ta seg en dag” og lage opp mat, det får de færreste gjort. Mer realistisk er å lage litt stor porsjon en gang du har mer enn et kvarter til å lage middag på. Det tar ikke særlig lengre tid.

_ Og så hjelper fryseren deg til å ha mat i huset så du ikke går til butikken for ofte og fristes til en ekstra cola – eller annet.

_ Finn ut om du liker havregrøt. Kanskje den skal lages på en annerledes måte enn du er vant til? Se på nettet. Eller prøv denne linken http://kjokkenhelter.blogspot.com/2008/08/10-dager-med-heftig-havregrt-dag-3.html
Kombinasjonen sunt, billig, lettvint og mettede gjør oss som liker havregrøt veldig heldige.

_ Ved å rydde i kjøleskapet og bruke rester, kan man ofte få en fin suppe. Kanskje må du kjøpe en løk eller en pølse i tillegg? ( Resten av pølsene i pakka kan du fryse ned. En pølse skåret i skiver og fryst ned er kjapt å putte i ei suppe.

Bruke det du har. Spar på ting du kan få brukt senere


_ Spare på tomme hermetikkglass. En gang har jeg hjulpet noen å smugle med flyttelasset en pappeske med tomme glass. Vi er lært opp til å se på det som –å, så teit- å spare på nyttig tomembalasje.
Glass med ekstra vid åpning er supert å spare halve løk eller sitroner i. ( Eller hakket løk om du liker å gjøre noen ting ferdig tidligere på dagen.)
Og et vanlig, lite glass er det beste å oppbevare resten av en ingefærrot i. Mye bedre enn hvilken som helst dyr liten plastboks i årets kolleksjon av motefarger for plastduppeditter.

_ Oppheng for oppvaskkost.
En vitaminboks kan man skjære i to. Øverste delen kan festes til innsiden av skapdøra med dobbeltsidig tape. Evt. kan du forsterke baksiden med en liten stripe tape av type ”gaffa”- BILDE
(Dobbeltsidig tape på rull, kan du spare penger på. Klebekroker kan brukes om igjen. En tom isboks eller lignende kan bli liten hylle på innsiden av skapdøren osv.)
Du kan henge tannbørsten på innsiden av skapet på badet på samme vis, om du har en ekstra liten tomboks. For – sant skal sies, den er vel ikke pen nok til å henge på veggen…

_ Lim en stripe fra reklamebrosjyre eller ukeblad (eller litt hvitt papir) over ryggen på en stygg tidsskriftskassett og bruk den om igjen.

_ Spar på pent gavepapir og bruk om igjen, i det minste til en litt mindre ting, hvis du må klippe vekk krøllete kanter. Pakkebånd kan du også spare på!

_ Vasket du ullgenseren feil, så den har krøpet?
Vask den en gang til (alene) på 40 – 60 grader, og du har materiale til tovede lapper. Dem kan du sy over hull på genseralbuer eller bøte yndlingssokkene med. Lappene rakner ikke, og det går fort å sy dem på, siden du ikke trenger å sy så tett. Du kan også klippe til såler og feste på nye ullsokker, så blir de varme og sterkere laddesokker.

_ Gamle strømpebukser, av det tynne slaget: Våre bestemødre heklet matter av dem. Jeg vil ikke gå så langt, men det går an å fylle dem med kongler og fylle opp bunnen av en større blomsterkrukke.

_ Kast!
Uansett hvor mye det kan være lurt å spare på, må det stå i forhold til lagerplassen. Om du lagrer så mye at du ikke finner ting når du trenger det eller glemmer at du har det, må du kaste.
Hvis du trenger å kjøpe oppbevaringssystem til 500 kr for å oppbevbare ting, så tenk over om det heller lønner seg å kaste ting og sette av 500 kroner til gjenkjøp…


Flere sparetips
_ Har du skriver? Kjøp en pakke billig fotopapir og print ut fødselsdagskort selv. Man kan få pakker på 25 ark som ikke er så dyre. Du kan finne bilder på Internett, men enda mer glad blir mottakeren om du har et bilde du har tatt selv. Lager du tre kort under hverandre på et A4-ark, vil hvert av dem passe inn i en konvolutt.
Er du netthendt, kan du lage kort på andre måter også. Et hjemmelaget kort, viser at du har tid, og tid er også en knapphet hos noen. Tenk på det!

_ Lån bøker og dvd-er på biblioteket. Musikk-CD-er også! Det er gratis, og du kan forlenge lån på Internett. Mange bibliotek har innbyrdes avtaler så du kan levere bøker på andre stede en der du har lånt.

_ Lag byttekveld blant venner og ta med pent brukte klær, CD-er, filmer og smykker. Det ingen vil ha, kan dere levere til Fretex eller loppemarked.

_ Kjøp brukt. Blant dem jeg kjenner er det ingen sammenheng mellom inntekten og i hvilken grad folk kjøper brukt. Men de som har dårlig selvtillit, tror de må få det til å se ut som de har mye penger, og tør ikke annet enn å kjøpe nytt og gjerne dyrt. Og vil du ha noe ingen har maken til, kan Fretex være stedet.

_ Kjøp nytt og solid. Da kan det kanskje være dyrt, men du har det lenger. Etter at jeg kjøpte en for meg dyr og solid håndveske, har jeg spart inn beløpet fordi jeg ikke har kjøpt billige vesker som ikke fungerer eller som går i stykker.

_ Farg tøy i vaskemaskinen.
Det kan være et sparetips, men det koster en drøy hundrelapp å farge en kilo, og av og til kan noe bli mislykket og må kastes. Les bruksanvisningen.
Svarte klær som har blitt blasse, kan bli gnistrende svarte igjen om du putter dem i vaskemaskinen med en pakke svart farge. En pakke kan freshe opp tre langbukser og en t-skjorte eller tilsvarende.
( Husk å vaske mørke klær i maskinen første gangen etterpå, for sikkerhets skyld.)
Avfarger du svart, vil det ofte bli lysebrunt. Om du er lei svarte klær…
Gardiner som farges, blekes lett.