De som har kjent meg fra da jeg i 1980 bodde i et gammelt hus på landet med utedo og uten bad, men MED oppvaskmaskin, må lure på om dette Hurraet har latt vente litt vel lenge på seg.
Men saken er at etter en tid tar man ting litt som en selvfølge. Og da kan det være litt interessant å prøve å tenke seg inn i perspektivet en ville hatt om dette ikke var selvfølgelig. Tenk: Jeg bare setter en kopp og en skje seig av sirup, fettete skåler, middagstallerkener osv inn i et eget, elektrisk skap i kjøkkenbenken. Skapet er tilkoblet vann og sluk og så er det ikke bare sånn at en kan sette vekk oppvasken og slippe å se den, men vips, så er den så rein som man sjelden får den når man vasker opp for hånd.
Hva er det ekleste på kjøkkenet? Ok, men etter søplebøtta for våtorganisk avfall, da? Nemlig. Oppvasken. Og så slipper du. DU SLIPPER! Sier jeg.
Jammen, er det ikke fantastisk, da!
søndag 21. desember 2008
lørdag 19. juli 2008
En elefant i stua
Gåte: Hvordan spiser man en elefant?
Svar: En skive om gangen.
Jeg har tidligere snakket om TB3 og TB1, ( Ta Bare 3 ting / 1 ting)
( se 1. mai 2007)
Dette er redningen for oss som synes at det å sette opp en prioriteringsliste er den aller største utfordringen ved hele ryddinga. Og dermed kommer vi ikke i gang.
Ofte oppdager jeg forresten at jeg slett ikke trenger å spise hele elefanten. Mye kan kastes rett i søpla, og jeg klan klappe meg fornøyd på magen, helt passe mett.
Kelner! Jeg tror jeg kan ta en liten skive av elefanten i boden til dessert!
Svar: En skive om gangen.
Jeg har tidligere snakket om TB3 og TB1, ( Ta Bare 3 ting / 1 ting)
( se 1. mai 2007)
Dette er redningen for oss som synes at det å sette opp en prioriteringsliste er den aller største utfordringen ved hele ryddinga. Og dermed kommer vi ikke i gang.
Ofte oppdager jeg forresten at jeg slett ikke trenger å spise hele elefanten. Mye kan kastes rett i søpla, og jeg klan klappe meg fornøyd på magen, helt passe mett.
Kelner! Jeg tror jeg kan ta en liten skive av elefanten i boden til dessert!
søndag 6. juli 2008
Systemer
Jeg tusler rundt og pakker sammen de siste restene av min datters flyttelass. Mange av de tingene som ble igjen til slutt, er av det man kan trenge først. På esken med de tingene som ikke har mer til felles enn at de kan være utrolig nyttige den første dagen i en ny leilighet, fester jeg ei liste med oversikt over hva som er oppi. Med kopi som ligger nedi. Maren vil nok sette pris på det. Hun er også sånn som liker systemer.
Hvor godt det vil fungere, avhenger av om esken på et tidlig tidspunkt faller i hendene på en som ikke forstår systemer, ja i så liten grad at vedkommende ikke ser at det er et system. ”Om det stod noe utenpå esken? Ja, det gjorde kanskje det?” ”Hvor den er hen nå? Nei, den står vel et sted innerst i boden, kanskje? ”
Ubehjelpelighet er greit. Det forstår vi oss på alle sammen. Noen av oss har det i forhold til datamaskiner, noen i forhold til småbarn og noen i forhold til bilkjøring. F. eks. Det er ofte bare å overføre følelsen, og man greier å opparbeide en viss forståelse.
Men jeg hevder at vi som liker systemer blir også oftere møtt med aggresjon fra andre. OK, vi har folk som er aggressive på data også. Men småbarn eller bilkjøring, f. eks, det innser de fleste at det har noe for seg at noen skjønner seg på. OK, hvis vi system-freaker insisterte på at andre skulle gå inn og sette seg inn i systemet vårt, det kan jeg forstå man kan bli sur av. Men poenget er jo bare: La meg få ha systemet mitt i fred!
Men det er jo så mye jobb, sier de: Nei. Den største jobben er å passe på at noen av
systemvegrerne ikke får tak i esken, også den tida det tar å forklare at det ikke er noen jobb. Dette er et lite forsøk på å få sagt det en gang for alle.
Men ellers går det av seg selv. Nå har jeg altså puttet ting nedi en eske og tatt meg jobben med å notere etter hvert. Jeg trenger ikke tenke etter, for jeg har flyttet…
la meg se… 13 ganger som etablert voksen, 5 ganger som ungdom, (men sikkert like mange ganger innefor samme hybelhus) og 7 ganger som barn. Jeg vet hva man står og savner desperat.
Nei, jeg har ikke gått rundt og hentet fram dorull og gummistrikker osv, jeg har bare samlet de tingene jeg fant av nyttige ting og lagt dem i en liten eske.
Så får vi bare håpe ingen som ikke liker systemer bevisst saboterer det hele eller blir grinete fordi de ikke forstår vitsen.
Skjøteledning, gaffatape, søplebrett, vaskeklut, vannkoker og bærehansker osv. Sånne ting. Og routeren som ble igjen når ekstra datautstyr var pakket ned. For når det pakkes opp, så er routeren allerede der. Hurra!
Hvor godt det vil fungere, avhenger av om esken på et tidlig tidspunkt faller i hendene på en som ikke forstår systemer, ja i så liten grad at vedkommende ikke ser at det er et system. ”Om det stod noe utenpå esken? Ja, det gjorde kanskje det?” ”Hvor den er hen nå? Nei, den står vel et sted innerst i boden, kanskje? ”
Ubehjelpelighet er greit. Det forstår vi oss på alle sammen. Noen av oss har det i forhold til datamaskiner, noen i forhold til småbarn og noen i forhold til bilkjøring. F. eks. Det er ofte bare å overføre følelsen, og man greier å opparbeide en viss forståelse.
Men jeg hevder at vi som liker systemer blir også oftere møtt med aggresjon fra andre. OK, vi har folk som er aggressive på data også. Men småbarn eller bilkjøring, f. eks, det innser de fleste at det har noe for seg at noen skjønner seg på. OK, hvis vi system-freaker insisterte på at andre skulle gå inn og sette seg inn i systemet vårt, det kan jeg forstå man kan bli sur av. Men poenget er jo bare: La meg få ha systemet mitt i fred!
Men det er jo så mye jobb, sier de: Nei. Den største jobben er å passe på at noen av
systemvegrerne ikke får tak i esken, også den tida det tar å forklare at det ikke er noen jobb. Dette er et lite forsøk på å få sagt det en gang for alle.
Men ellers går det av seg selv. Nå har jeg altså puttet ting nedi en eske og tatt meg jobben med å notere etter hvert. Jeg trenger ikke tenke etter, for jeg har flyttet…
la meg se… 13 ganger som etablert voksen, 5 ganger som ungdom, (men sikkert like mange ganger innefor samme hybelhus) og 7 ganger som barn. Jeg vet hva man står og savner desperat.
Nei, jeg har ikke gått rundt og hentet fram dorull og gummistrikker osv, jeg har bare samlet de tingene jeg fant av nyttige ting og lagt dem i en liten eske.
Så får vi bare håpe ingen som ikke liker systemer bevisst saboterer det hele eller blir grinete fordi de ikke forstår vitsen.
Skjøteledning, gaffatape, søplebrett, vaskeklut, vannkoker og bærehansker osv. Sånne ting. Og routeren som ble igjen når ekstra datautstyr var pakket ned. For når det pakkes opp, så er routeren allerede der. Hurra!
lørdag 14. juni 2008
Pastasalat
Pastasalat, det kan være salaten for dem som ikke liker grønnsaker. Særlig hvis fargeklattene består av maiskorn. Halloooo! Mais er ikke en grønnsak, det er korn. Men pastasalat er nå godt, da!
Prøv å erstatte litt av pastaen med kikerter. ( Der var jeg ute med disse kikertene mine igjen. Mer om dem om du leser bakover.) Med kikerter får du mer protein og mer mineraler i allefall. Men fortsatt manger grønnsaker. Da kan du grovrive en squash og blande inn. Bare vask den og kutt av den ene enden og riv til du kommer til den andre enden. Eller du kan selvfølgelig rive den på en foodprosessor.
Rå løk (liker godt rød) og hvitløk (om du ikke skal kysse noen som ikke har spist av salaten). Ta mengden etter smak. Du kan kutte opp mer og røre inn om du begynner litt forsiktig. Og dessuten kan du ta vårløk eller gressløk også eller i stedet.
Man kan bruke yndlingsdressingen sin
eller blande inn en pakke potetsalat som står i kjøleskapet og truer med å gå ut på dato,
eller en kan lage denne dressingen ( mengde pr person):
3 store ss pesto ( Landlord fra Rema er god og billig)
Ditto aioli ( eller rømme eller majones)
Litt vann. (...? Ok! Et par ss da!)
Sitronsaft, prøv med en ss.
Urtesalt, en kvart til en halv ts,
1/4 ts svart peppersaus.
(Jeg husker ikke hva den sausen heter, for Maren og jeg kjøpte en sammen på Meny og min del er i et glass det står "Kanel" på... )
Får du ikke tak i sånn saus, må du ta oppi noe annet med litt smak, f. eks litt sambal oelek, kanskje?
Jeg pleier å legge pastasalat midt på et rundt fat med små tomater ( sånne cherry- eller noe), oliven og f.eks eggebåter, kjøttboller eller annet en har lyst på rundt.
Grønn salat kan en ha i ei skål ved siden av. Kanskje en skal sette veggisene i den ene enden av bordet og sette den grønne skåla der og så kan en sette kjøttspiserne på andre enden med kjøttbollene...
Brød er greit til.
Velbekomme!
Pastasalat, det kan være salaten for dem som ikke liker grønnsaker. Særlig hvis fargeklattene består av maiskorn. Halloooo! Mais er ikke en grønnsak, det er korn. Men pastasalat er nå godt, da!
Prøv å erstatte litt av pastaen med kikerter. ( Der var jeg ute med disse kikertene mine igjen. Mer om dem om du leser bakover.) Med kikerter får du mer protein og mer mineraler i allefall. Men fortsatt manger grønnsaker. Da kan du grovrive en squash og blande inn. Bare vask den og kutt av den ene enden og riv til du kommer til den andre enden. Eller du kan selvfølgelig rive den på en foodprosessor.
Rå løk (liker godt rød) og hvitløk (om du ikke skal kysse noen som ikke har spist av salaten). Ta mengden etter smak. Du kan kutte opp mer og røre inn om du begynner litt forsiktig. Og dessuten kan du ta vårløk eller gressløk også eller i stedet.
Man kan bruke yndlingsdressingen sin
eller blande inn en pakke potetsalat som står i kjøleskapet og truer med å gå ut på dato,
eller en kan lage denne dressingen ( mengde pr person):
3 store ss pesto ( Landlord fra Rema er god og billig)
Ditto aioli ( eller rømme eller majones)
Litt vann. (...? Ok! Et par ss da!)
Sitronsaft, prøv med en ss.
Urtesalt, en kvart til en halv ts,
1/4 ts svart peppersaus.
(Jeg husker ikke hva den sausen heter, for Maren og jeg kjøpte en sammen på Meny og min del er i et glass det står "Kanel" på... )
Får du ikke tak i sånn saus, må du ta oppi noe annet med litt smak, f. eks litt sambal oelek, kanskje?
Jeg pleier å legge pastasalat midt på et rundt fat med små tomater ( sånne cherry- eller noe), oliven og f.eks eggebåter, kjøttboller eller annet en har lyst på rundt.
Grønn salat kan en ha i ei skål ved siden av. Kanskje en skal sette veggisene i den ene enden av bordet og sette den grønne skåla der og så kan en sette kjøttspiserne på andre enden med kjøttbollene...
Brød er greit til.
Velbekomme!
torsdag 21. februar 2008
Ikke farg nylongardiner
Lenger nede i bloggen har jeg skrevet om tekstilfarging. Etter å ha hengt oppe en sommer, hadde nylongardinene mistet det meste av den nye fargen.. Dette til etterretning.
tirsdag 19. februar 2008
Å flytte, det er svære greier.
Nå tenkte jeg ikke først og fremst på sånne ting å få et utyske av en vaskemaskin ned trappa, inn i hengeren og så ut igjen og inn på det nye badet. Eller å snu et garderobeskap eller to. Når det er gjort, så er det gjort, og en kan snart leve livet slik en gjorde det før, eller i hvert fall gå videre til neste post på programmet.
Det som merkes best og lengst er alle de små trivialitetene som ikke er som før. Hvor skal jeg henge håndhåndkleet på kjøkkenet, og hvordan få en ukomplisert rutine for å ta med søpla ut? Hvor skal jeg legge avisen når jeg har lest den og brev som skal tas med og postes, og hvilken postkasse ligger greiest til? Hvilke småting kan gjøres sammen? Plastavfallet leveres ved butikken, men papiravfall er på vei til bussen. Det var ikke sånn der jeg bodde før.
Jeg oppretter systemer som ikke fungerer fordi de ikke er intuitive. Her om dagen fant jeg tre nummer av Morgenbladet fra desember sammen med reklame for julepynt. ”Se-over-neste-gang-jeg-setter-meg”, tror jeg at jeg hadde døpt det stedet. Funka ikke hærlig. ( Dette uttrykket er internt. Kanskje jeg skriver et notat om interne uttrykk en annen gang.)
Alle disse tingene tar vanligvis ikke krefter fordi de går på autopilot. Vi sløser ikke bevisst tankekraft på dem. Men etter flytting eller endring av andre store baisrutiner, blir man nødt til å ha masse åpne programmer samtidig på den biologiske harddisken som kalles hjernen, og da blir systemet tregt.
I tillegg kommer en aldri så liten ambisjon om å opprette systemer som er bedre enn de gamle, sånn at de arbeider med de gode og sunne vanene og mot de mer bedagelige eller usunne.
”My life of details” sier Hun i Broene i madison County. Hun snakker om sin lille verden, og det er vel meningen vi skal oppfatte det som noe negativt. Men vi må ikke kimse av trivialitetene. Livet vårt består stort sett av dem. Bruker vi litt- og bare litt- tid på dem innimellom, så kanskje vi kunne få slippe å tenke på dem til daglig.
Så nå har jeg endret system for kluter på kjøkkenet en gang til. Etter å ha tenk nøye gjennom saken.
Så skal jeg lese en artikkel om Florence Nightinggale. For mennesket lever ikke av trivialiteter alene.
Det som merkes best og lengst er alle de små trivialitetene som ikke er som før. Hvor skal jeg henge håndhåndkleet på kjøkkenet, og hvordan få en ukomplisert rutine for å ta med søpla ut? Hvor skal jeg legge avisen når jeg har lest den og brev som skal tas med og postes, og hvilken postkasse ligger greiest til? Hvilke småting kan gjøres sammen? Plastavfallet leveres ved butikken, men papiravfall er på vei til bussen. Det var ikke sånn der jeg bodde før.
Jeg oppretter systemer som ikke fungerer fordi de ikke er intuitive. Her om dagen fant jeg tre nummer av Morgenbladet fra desember sammen med reklame for julepynt. ”Se-over-neste-gang-jeg-setter-meg”, tror jeg at jeg hadde døpt det stedet. Funka ikke hærlig. ( Dette uttrykket er internt. Kanskje jeg skriver et notat om interne uttrykk en annen gang.)
Alle disse tingene tar vanligvis ikke krefter fordi de går på autopilot. Vi sløser ikke bevisst tankekraft på dem. Men etter flytting eller endring av andre store baisrutiner, blir man nødt til å ha masse åpne programmer samtidig på den biologiske harddisken som kalles hjernen, og da blir systemet tregt.
I tillegg kommer en aldri så liten ambisjon om å opprette systemer som er bedre enn de gamle, sånn at de arbeider med de gode og sunne vanene og mot de mer bedagelige eller usunne.
”My life of details” sier Hun i Broene i madison County. Hun snakker om sin lille verden, og det er vel meningen vi skal oppfatte det som noe negativt. Men vi må ikke kimse av trivialitetene. Livet vårt består stort sett av dem. Bruker vi litt- og bare litt- tid på dem innimellom, så kanskje vi kunne få slippe å tenke på dem til daglig.
Så nå har jeg endret system for kluter på kjøkkenet en gang til. Etter å ha tenk nøye gjennom saken.
Så skal jeg lese en artikkel om Florence Nightinggale. For mennesket lever ikke av trivialiteter alene.
Abonner på:
Innlegg (Atom)