Jeg har kjøpt en ekstra refleks som jeg har i veska, slik at jeg kan gi en til en en som ikke har.
http://blogg.senson.no/2009/11/gi-bort-en-refleks/
Morten Rørik ( som jeg ikke kjenner) oppfordrer på bloggen sin til å ha refleks i bilen og gi bort til mørkkledde personer man heldigvis ikke har kjørt på.
Man skal så utfordre to andre bloggere til å gjøre det samme og blogge om det ( tror jeg han sa). Jeg går for frivillighet i antall og hvem, dere, men kom igjen!
Jeg mener vi ikke-bilister skal vise solidaritet med våre med-vandrere og ha en gi-bortrefleks vi og.
Åsså twitre http://twitter.com/mortenrovik
tirsdag 24. november 2009
søndag 13. september 2009
Spotify lovlig gratis musikk fra nettet
Når noe er for godt til å være sant, så er det som oftest nettopp ikke sant. Men nå har jeg hatt gratisprogrammet til Spotify i mange uker, og jeg har ikke oppdaget noen annen dum ting enn de irriterende innslagene med reklame. Og siden jeg av og til ser på annet enn NRK på TV, så har jeg vent meg til at det kommer reklame ut av høytaleren innimellom. En liten ekstra motivasjon til å gå ut og vanne blomstene f.eks...
Men godene ved dette opplegget! Jeg kan hente fram akkurat hvilken musikk jeg vil. Eh... ikke Amtmandens døtre fra min ungdom.Ikke Beatles... Ja, faktisk, jeg fant ikke Beatles, i hvert fall lite. Og ikke alle Abbaene. Av og til må en søke på annet enn artisten, og vips, så hadde de lydsporet likevel.
Jeg har en litt sær interesse: Jeg liker å høre mange versjoner av samme melodien etter hverandre. Her er Spotify nesten perfekt. Jeg søker på "Unchained melody" (f. eks.) og opp kommer versjonene på rekke og rad. Av og til er det flere melodier med samme tittel, det kan bli en morsom ( eller irritrerende) overraskelse.
Spotify er supert for oss som har levd en stund. Vi kan finne den sangen vi gikk og gnåla på da vi fløy rundt i forelska-tåka i fjortenårsalderen, den første protestsangen som fenget oss eller en meget ung Björn Ulväeus som synger "green green grass of home" på svensk.
Nå er jeg inne på en svakhet v Spotify. Eller skulle jeg sagt: en avansert funksjon det hadde vært morsomt om de hadde. Hvis du kjenner en melodi på et språk, kan du ikke finne den på et annet språk om du ikke kjenner artisten. "Så Aillt e over no jenta mi" kommer ikke opp når du søker på "It's all over now baby blue". Jeg tror noen av dem som er glad for det ikke har hørt Alexandersen synge Dylan...
Nå er det grenser for hvor mange ganger man finner det meningsfylt å høre "Cadilac" med Hep Stars i en alder av 60 -, og man orker kanskje ikke høre HELE plata med Monkees man kommer over. Det er noe med musikksmaken som har endret seg. Det blir som at man ikke har lyst til å flytte tilbake til alle steder man har bodd, selv om man gjerne kjører innom og titter...
Det er ganske artig å komme over en anmeldelse av en ukjent plate og høre på den samtidig som man leser ferdig, fordi man har funnet den på på Spotify. Stein Torlief Bjella, for eksempel.
Jeg er mest opptatt av stemningen i musikken, så jeg har likt spillelister siden før jeg fikk til å lage det på PCen. Alt i 79,lagde jeg en kassett med triste sanger, og planen var å lage flere. Glad. Kjapp. Kjærlighets- trist. Kjærlighets- har-ikke-oppdaga-at-det-ikke-funka-musikk. (Også kalt Romantisk musikk.) Musikk til avslapping. Musikk til morgenbruk... Med det var mye jobb, og ble ikke noe av før jeg fikk CD-brenner. Så fikk jeg til å lage det på media player. Men her er det enda lettere. Det jeg savner er hovedmapper, sånn at jeg kan ha de jeg liker best letttilgjengelig og de jeg ikke hører så mye på "i skuffen" . Lesere som vet om det går an oppfordres til å fortelle om hvordan.
Enda en bra ting: Det er så ryddig i CD-hylla mi! Jeg henter heller CDen på Spotify og spiller den der.
Jeg glemte å si, for dem som ikke vet det, at en ledning mellom PC og forsterkeren koster under 100 kr. Jeg hadde en gammel skjøteledning for sånn ledning også, som jeg bruker når jeg bruker den bærbare i sofaen. Det finnes sikkert noen trådløse greier også, men jeg som ikke har barn eler hund greier fint å ha en ledning over golvet når jeg sitter i sofaen. Laptopens høytaler høres ut som når en mygg hoster nedi et melkespann og egner seg ikke for musikk.
Jeg lurer på om det er noe negativt med Spotify som jeg ikke har funnet ut enda? Kanskje et gratisprogram bare varer en kort stund? Ikke vet jeg. I mellomtida koser jeg meg i glad uvitenhet med nostalgi, tidligere uoppdaget musikk, Knerten på lydbok til barnebarna og - den nokså ryddige CD-hylla.
Men godene ved dette opplegget! Jeg kan hente fram akkurat hvilken musikk jeg vil. Eh... ikke Amtmandens døtre fra min ungdom.Ikke Beatles... Ja, faktisk, jeg fant ikke Beatles, i hvert fall lite. Og ikke alle Abbaene. Av og til må en søke på annet enn artisten, og vips, så hadde de lydsporet likevel.
Jeg har en litt sær interesse: Jeg liker å høre mange versjoner av samme melodien etter hverandre. Her er Spotify nesten perfekt. Jeg søker på "Unchained melody" (f. eks.) og opp kommer versjonene på rekke og rad. Av og til er det flere melodier med samme tittel, det kan bli en morsom ( eller irritrerende) overraskelse.
Spotify er supert for oss som har levd en stund. Vi kan finne den sangen vi gikk og gnåla på da vi fløy rundt i forelska-tåka i fjortenårsalderen, den første protestsangen som fenget oss eller en meget ung Björn Ulväeus som synger "green green grass of home" på svensk.
Nå er jeg inne på en svakhet v Spotify. Eller skulle jeg sagt: en avansert funksjon det hadde vært morsomt om de hadde. Hvis du kjenner en melodi på et språk, kan du ikke finne den på et annet språk om du ikke kjenner artisten. "Så Aillt e over no jenta mi" kommer ikke opp når du søker på "It's all over now baby blue". Jeg tror noen av dem som er glad for det ikke har hørt Alexandersen synge Dylan...
Nå er det grenser for hvor mange ganger man finner det meningsfylt å høre "Cadilac" med Hep Stars i en alder av 60 -, og man orker kanskje ikke høre HELE plata med Monkees man kommer over. Det er noe med musikksmaken som har endret seg. Det blir som at man ikke har lyst til å flytte tilbake til alle steder man har bodd, selv om man gjerne kjører innom og titter...
Det er ganske artig å komme over en anmeldelse av en ukjent plate og høre på den samtidig som man leser ferdig, fordi man har funnet den på på Spotify. Stein Torlief Bjella, for eksempel.
Jeg er mest opptatt av stemningen i musikken, så jeg har likt spillelister siden før jeg fikk til å lage det på PCen. Alt i 79,lagde jeg en kassett med triste sanger, og planen var å lage flere. Glad. Kjapp. Kjærlighets- trist. Kjærlighets- har-ikke-oppdaga-at-det-ikke-funka-musikk. (Også kalt Romantisk musikk.) Musikk til avslapping. Musikk til morgenbruk... Med det var mye jobb, og ble ikke noe av før jeg fikk CD-brenner. Så fikk jeg til å lage det på media player. Men her er det enda lettere. Det jeg savner er hovedmapper, sånn at jeg kan ha de jeg liker best letttilgjengelig og de jeg ikke hører så mye på "i skuffen" . Lesere som vet om det går an oppfordres til å fortelle om hvordan.
Enda en bra ting: Det er så ryddig i CD-hylla mi! Jeg henter heller CDen på Spotify og spiller den der.
Jeg glemte å si, for dem som ikke vet det, at en ledning mellom PC og forsterkeren koster under 100 kr. Jeg hadde en gammel skjøteledning for sånn ledning også, som jeg bruker når jeg bruker den bærbare i sofaen. Det finnes sikkert noen trådløse greier også, men jeg som ikke har barn eler hund greier fint å ha en ledning over golvet når jeg sitter i sofaen. Laptopens høytaler høres ut som når en mygg hoster nedi et melkespann og egner seg ikke for musikk.
Jeg lurer på om det er noe negativt med Spotify som jeg ikke har funnet ut enda? Kanskje et gratisprogram bare varer en kort stund? Ikke vet jeg. I mellomtida koser jeg meg i glad uvitenhet med nostalgi, tidligere uoppdaget musikk, Knerten på lydbok til barnebarna og - den nokså ryddige CD-hylla.
fredag 7. august 2009
Druer og epler inkognito
I dagligvarebutikken står det liter- og kilopris ved siden av stykkprisen, og det er forbudt å ha bilde av en sitron på noen som bare inneholder kunstig sitronsmak. Opplysning er ikke bare for dem som har krefter eller forstand til å lese innholddeklarasjoner og regne i hodet.
Men hvorfor er det lov å skrive på en drikk med store bokstaver: "Blåbær- og bringebærdrikk" når viktigste hovedingrediens er eplesaft? Andre ganger det det druer de har tilsatt sånn i hemmelighet.
For folk som meg, som er litt allergisk for epler og bare spiser det i små mengder, kan man komme til å kjøpe noe udrikkelig om man har to minutter på sju-elleve før bussen går og ikke har tid til å finlese innholdsdeklarasjonen før etterpå.
Er jeg den eneste som føler meg lurt når jeg kjøper rimelig eplejuice med litt annen tilsetning og det står noe annet med store bokstavber på boksen?
Men hvorfor er det lov å skrive på en drikk med store bokstaver: "Blåbær- og bringebærdrikk" når viktigste hovedingrediens er eplesaft? Andre ganger det det druer de har tilsatt sånn i hemmelighet.
For folk som meg, som er litt allergisk for epler og bare spiser det i små mengder, kan man komme til å kjøpe noe udrikkelig om man har to minutter på sju-elleve før bussen går og ikke har tid til å finlese innholdsdeklarasjonen før etterpå.
Er jeg den eneste som føler meg lurt når jeg kjøper rimelig eplejuice med litt annen tilsetning og det står noe annet med store bokstavber på boksen?
torsdag 23. juli 2009
Pinlig om kvinner på visning
Jeg var sinna i går. Kvinner dårlige på å gå på visning, liksom... Jeg har selv kjøpt og solgt i nær fortid og er for tiden en som konsulteres når nær slektning skal kjøpe.
Men så viser det seg altså at eiendomsmeglerne , og de ser jo dette, sier at det ER faktisk sånn. Kvinner fascineres av pene detaljer som det tar noen ti-tusen å rette opp. Omtrent samme beløpet som er slingringsmonnet på budrunden.
Det de ikke sier noe om, er at det like mye er en alders-tendens. Par over 60 er ikke lette å lure og gir en god dag i en lekker tapet mens unge par er like lette å lure begge to, om de ikke har med - FAR eller svigerFAR, sier de. (Så litt tendensiøst er det likevel.)
Og noen må jo la seg lure. Hvorfor leier folk ellers dyre designsofaer og plasserer i stua før visningen? Og jeg ble jo selv av megler-Tommyen min bedt om å strippe stua for de fleste pyntegjenstander og fjerne tannbørsten fra badet. Sette skittentøykurven i bua til naboen, gjorde jeg og mye mer. For at det skulle se finere ut. Jeg hadde ikke lyst, men Tommy sa at når alle andre gjør det, ser det veldig rotete og lite innbydende ut hos de som ikke gjør det. (Samma prinsippet som å barbere leggene, med andre ord.)
Tror folk at i denne leiligheten trenger man ikke skittentøykurv? Eller at man får sofaen med på kjøpet? De færreste gjør vel det. Men det er altså folk som ikke sorterer mellom å-så-koselig-følelsen og det å finne ut at her kommer det med det første ikke noen dyre vedlikeholds- eller renovasjonsutgifter som i prinsippet forhøyer kjøpesummen kraftig.
Det er sagt mye om harselering med kvinner i forhold til denne saken. Men det er vel ti reiser verre at eiendomsbransjen så bevisst legger opp til at vi skal lures. For det gjør de jo når "vanlig rent og ryddig" ikke duger for en visning.
Men kanskje denne debatten gjør at man setter fokus på lureriet? - Når vi damer bare har rast fra oss på våre medsøstres vegne.
Men så viser det seg altså at eiendomsmeglerne , og de ser jo dette, sier at det ER faktisk sånn. Kvinner fascineres av pene detaljer som det tar noen ti-tusen å rette opp. Omtrent samme beløpet som er slingringsmonnet på budrunden.
Det de ikke sier noe om, er at det like mye er en alders-tendens. Par over 60 er ikke lette å lure og gir en god dag i en lekker tapet mens unge par er like lette å lure begge to, om de ikke har med - FAR eller svigerFAR, sier de. (Så litt tendensiøst er det likevel.)
Og noen må jo la seg lure. Hvorfor leier folk ellers dyre designsofaer og plasserer i stua før visningen? Og jeg ble jo selv av megler-Tommyen min bedt om å strippe stua for de fleste pyntegjenstander og fjerne tannbørsten fra badet. Sette skittentøykurven i bua til naboen, gjorde jeg og mye mer. For at det skulle se finere ut. Jeg hadde ikke lyst, men Tommy sa at når alle andre gjør det, ser det veldig rotete og lite innbydende ut hos de som ikke gjør det. (Samma prinsippet som å barbere leggene, med andre ord.)
Tror folk at i denne leiligheten trenger man ikke skittentøykurv? Eller at man får sofaen med på kjøpet? De færreste gjør vel det. Men det er altså folk som ikke sorterer mellom å-så-koselig-følelsen og det å finne ut at her kommer det med det første ikke noen dyre vedlikeholds- eller renovasjonsutgifter som i prinsippet forhøyer kjøpesummen kraftig.
Det er sagt mye om harselering med kvinner i forhold til denne saken. Men det er vel ti reiser verre at eiendomsbransjen så bevisst legger opp til at vi skal lures. For det gjør de jo når "vanlig rent og ryddig" ikke duger for en visning.
Men kanskje denne debatten gjør at man setter fokus på lureriet? - Når vi damer bare har rast fra oss på våre medsøstres vegne.
torsdag 9. juli 2009
Aass er best
Nei, dette er ikke et krampe-værra-Drammenser-stunt!
Jeg har testa Aass lettøl mot Hansa. Hansa var på boks, det er hva man pleier å få, Aass var på flaske. Jeg merka glasset i bunnen, snurra på dem og lokte øynene i tillegg. Men fikk for meg at jeg visste hva som var Hansa, og måtte innrømme at det glasset smakte best. Litt friskere. Så titta jeg i bunnen. Aass, stod det!
Jeg pleier å kjøpe Hansa fordi jeg liker bedre å slepe på bokser. Men nå vet jeg ikke.
En tilhørende anekdote:
For litt siden var det en fest på Aass der man skulle svømme i øl. Tror de innviet noe nybygg. De brukte vrakøl, men hvordan skulle de være sikker på at ingen ville finne på å drikke av ølet likevel? Et lyst hode kom med løsningen: De slo i en halv Ringnes!
Jeg har testa Aass lettøl mot Hansa. Hansa var på boks, det er hva man pleier å få, Aass var på flaske. Jeg merka glasset i bunnen, snurra på dem og lokte øynene i tillegg. Men fikk for meg at jeg visste hva som var Hansa, og måtte innrømme at det glasset smakte best. Litt friskere. Så titta jeg i bunnen. Aass, stod det!
Jeg pleier å kjøpe Hansa fordi jeg liker bedre å slepe på bokser. Men nå vet jeg ikke.
En tilhørende anekdote:
For litt siden var det en fest på Aass der man skulle svømme i øl. Tror de innviet noe nybygg. De brukte vrakøl, men hvordan skulle de være sikker på at ingen ville finne på å drikke av ølet likevel? Et lyst hode kom med løsningen: De slo i en halv Ringnes!
lørdag 9. mai 2009
Spare penger
Jeg vet ingen ting – eller svært lite- om ting som binding av renta eller ikke, om hvor det lønner seg å putte sparepengene sine og hvordan man finner fram i skatteregler. Det er i slikt og lignende tiltak de store besparelsene ligger, så jeg prøver å lære.
Men det jeg vet mye om, er å spare i det små. I her-og-nå-situasjonen er det nå likevel der man kan gjøre noe, og for en del mennesker er det nok bare der, for de hjelper ikke hvordan en prioriterer sparepenger når det er ekko på kontoen og hva skal man med kunnskap om arveregler når det ikke er noen rik tante i Amerika å arve?
Apropos penger som kommer dalende ned fra ingensteds: Hvis du putter ei svart ert i en i bøtte full av gule og setter den sammen med sju andre like bøtter full av bare gule erter og flytter rundt på dem til du ikke vet hvilken bøtte som er hvem, da er sjansen til å plukke opp den svarte erta nokså liten. Akkurat så liten har noen fortalt meg sjansen til å vinne i Lotto er.
Nå går det greiere økonomisk for meg. Det gjør gjerne det når en har blitt middelaldrende og det ikke bor unger hjemme lenger. Og at noen byr en halv brutto årsinntekt mer enn man trodde for boligen man selger hjelper godt på det også.
.
Men jeg har lært noen ting som er greit å ta med seg. Tenk om noen ga meg sine spareråd til gjengjeld?
Det vil alltid finnes noen som synes det er fattig og flaut å spare penger. Ofte handler dette om dårlig selvtillit eller at man er overeksponert for reklame. Kanskje er det en blanding?
Billig mat
_ Du bør ha fryser. Et lite fryseskap koster ca 2000 kr. Det betyr at du må varme en butikkjøpt pizza i stedet for å hente en på en pizzeria 20 ganger før du har spart inn det beløpet. Om du i tillegg pleier å få den tilkjørt, vil det lønne seg raskere. Det vriene er jo at man må ha pengene til fryseskapet før man kan begynne å spare penger. Fikk du penger igjen på skatten? Skap er lettere å ha oversikt i en fryser, og så kan du sette ting oppå om du er trangbodd.
Men så sparer en jo mye mer på å ha et fryseskap enn på å varme opp pizzaen selv.
Har du ikke noen som vil kjøre hjem skapet for deg, må du ut med ytterligere noen kroner for frakten, forresten.
_ Det mest økonomiske jeg vet, er å bløte en pose kikerter mellom et halvt og to døgn, og så koke det 1- 1 ½ time. ( Skal det stå to døgn må du sette det kaldt.) Frys det ned i en plastpose. Slå posen hardt i benken første gang du tar den ut av fryseren, og du kan forsyne deg med akkurat så mye du trenger hver gang.
Kikerter smaker ikke særlig mye i seg selv, så du kan blande den inn i alle ting som inneholder eller burde inneholdt kjøttbiter eller stekt kjøttdeig. Det metter og er dessuten sunt. Mye protein, som kan bremse kjøttsult of stabiliserer blodsukkeret.
_ Å lage en større porsjon middag og fryse ned i smått er ikke dumt.
Men av og til må man ha mat fort. Og det tar tid å tine en sånn klump. En mindre gryterest som varmes i litt vann og litt buljong, kan gi en god suppe og tiner fortere. Ta brød til, eller slipp oppi noen av de berømmelige kikertene når det koker. En Fjordland mindre.
_ Av kikerter kan du lage hummus, som er et godt pålegg. Det er mange oppskrifter. Du kan også tilsette hummusen hakket oliven eller andre ting for variasjon. Frys det ned i små plastbokser du har spart på, og ta opp litt om gangen. Tint eller fersk hummus holder seg tre-fire dager i kjøleskap.
_ Ferdig tomatsaus på glass kan bli dyrt. Lag en stor kjele tomatsaus og frys ned i smått. Har du ikke mikrobølgeovn, må du ta den ut litt før du skal spise. Har den stått i kjøleskapet siden morgenen, er det lett å tine resten. Dessuten kan du helle litt saus i en pose og legge den flatt så den fryser til en flat pakke. Da tiner den fortere.
_ Å ”ta seg en dag” og lage opp mat, det får de færreste gjort. Mer realistisk er å lage litt stor porsjon en gang du har mer enn et kvarter til å lage middag på. Det tar ikke særlig lengre tid.
_ Og så hjelper fryseren deg til å ha mat i huset så du ikke går til butikken for ofte og fristes til en ekstra cola – eller annet.
_ Finn ut om du liker havregrøt. Kanskje den skal lages på en annerledes måte enn du er vant til? Se på nettet. Eller prøv denne linken http://kjokkenhelter.blogspot.com/2008/08/10-dager-med-heftig-havregrt-dag-3.html
Kombinasjonen sunt, billig, lettvint og mettede gjør oss som liker havregrøt veldig heldige.
_ Ved å rydde i kjøleskapet og bruke rester, kan man ofte få en fin suppe. Kanskje må du kjøpe en løk eller en pølse i tillegg? ( Resten av pølsene i pakka kan du fryse ned. En pølse skåret i skiver og fryst ned er kjapt å putte i ei suppe.
Bruke det du har. Spar på ting du kan få brukt senere
_ Spare på tomme hermetikkglass. En gang har jeg hjulpet noen å smugle med flyttelasset en pappeske med tomme glass. Vi er lært opp til å se på det som –å, så teit- å spare på nyttig tomembalasje.
Glass med ekstra vid åpning er supert å spare halve løk eller sitroner i. ( Eller hakket løk om du liker å gjøre noen ting ferdig tidligere på dagen.)
Og et vanlig, lite glass er det beste å oppbevare resten av en ingefærrot i. Mye bedre enn hvilken som helst dyr liten plastboks i årets kolleksjon av motefarger for plastduppeditter.
_ Oppheng for oppvaskkost.
En vitaminboks kan man skjære i to. Øverste delen kan festes til innsiden av skapdøra med dobbeltsidig tape. Evt. kan du forsterke baksiden med en liten stripe tape av type ”gaffa”- BILDE
(Dobbeltsidig tape på rull, kan du spare penger på. Klebekroker kan brukes om igjen. En tom isboks eller lignende kan bli liten hylle på innsiden av skapdøren osv.)
Du kan henge tannbørsten på innsiden av skapet på badet på samme vis, om du har en ekstra liten tomboks. For – sant skal sies, den er vel ikke pen nok til å henge på veggen…
_ Lim en stripe fra reklamebrosjyre eller ukeblad (eller litt hvitt papir) over ryggen på en stygg tidsskriftskassett og bruk den om igjen.
_ Spar på pent gavepapir og bruk om igjen, i det minste til en litt mindre ting, hvis du må klippe vekk krøllete kanter. Pakkebånd kan du også spare på!
_ Vasket du ullgenseren feil, så den har krøpet?
Vask den en gang til (alene) på 40 – 60 grader, og du har materiale til tovede lapper. Dem kan du sy over hull på genseralbuer eller bøte yndlingssokkene med. Lappene rakner ikke, og det går fort å sy dem på, siden du ikke trenger å sy så tett. Du kan også klippe til såler og feste på nye ullsokker, så blir de varme og sterkere laddesokker.
_ Gamle strømpebukser, av det tynne slaget: Våre bestemødre heklet matter av dem. Jeg vil ikke gå så langt, men det går an å fylle dem med kongler og fylle opp bunnen av en større blomsterkrukke.
_ Kast!
Uansett hvor mye det kan være lurt å spare på, må det stå i forhold til lagerplassen. Om du lagrer så mye at du ikke finner ting når du trenger det eller glemmer at du har det, må du kaste.
Hvis du trenger å kjøpe oppbevaringssystem til 500 kr for å oppbevbare ting, så tenk over om det heller lønner seg å kaste ting og sette av 500 kroner til gjenkjøp…
Flere sparetips
_ Har du skriver? Kjøp en pakke billig fotopapir og print ut fødselsdagskort selv. Man kan få pakker på 25 ark som ikke er så dyre. Du kan finne bilder på Internett, men enda mer glad blir mottakeren om du har et bilde du har tatt selv. Lager du tre kort under hverandre på et A4-ark, vil hvert av dem passe inn i en konvolutt.
Er du netthendt, kan du lage kort på andre måter også. Et hjemmelaget kort, viser at du har tid, og tid er også en knapphet hos noen. Tenk på det!
_ Lån bøker og dvd-er på biblioteket. Musikk-CD-er også! Det er gratis, og du kan forlenge lån på Internett. Mange bibliotek har innbyrdes avtaler så du kan levere bøker på andre stede en der du har lånt.
_ Lag byttekveld blant venner og ta med pent brukte klær, CD-er, filmer og smykker. Det ingen vil ha, kan dere levere til Fretex eller loppemarked.
_ Kjøp brukt. Blant dem jeg kjenner er det ingen sammenheng mellom inntekten og i hvilken grad folk kjøper brukt. Men de som har dårlig selvtillit, tror de må få det til å se ut som de har mye penger, og tør ikke annet enn å kjøpe nytt og gjerne dyrt. Og vil du ha noe ingen har maken til, kan Fretex være stedet.
_ Kjøp nytt og solid. Da kan det kanskje være dyrt, men du har det lenger. Etter at jeg kjøpte en for meg dyr og solid håndveske, har jeg spart inn beløpet fordi jeg ikke har kjøpt billige vesker som ikke fungerer eller som går i stykker.
_ Farg tøy i vaskemaskinen.
Det kan være et sparetips, men det koster en drøy hundrelapp å farge en kilo, og av og til kan noe bli mislykket og må kastes. Les bruksanvisningen.
Svarte klær som har blitt blasse, kan bli gnistrende svarte igjen om du putter dem i vaskemaskinen med en pakke svart farge. En pakke kan freshe opp tre langbukser og en t-skjorte eller tilsvarende.
( Husk å vaske mørke klær i maskinen første gangen etterpå, for sikkerhets skyld.)
Avfarger du svart, vil det ofte bli lysebrunt. Om du er lei svarte klær…
Gardiner som farges, blekes lett.
Men det jeg vet mye om, er å spare i det små. I her-og-nå-situasjonen er det nå likevel der man kan gjøre noe, og for en del mennesker er det nok bare der, for de hjelper ikke hvordan en prioriterer sparepenger når det er ekko på kontoen og hva skal man med kunnskap om arveregler når det ikke er noen rik tante i Amerika å arve?
Apropos penger som kommer dalende ned fra ingensteds: Hvis du putter ei svart ert i en i bøtte full av gule og setter den sammen med sju andre like bøtter full av bare gule erter og flytter rundt på dem til du ikke vet hvilken bøtte som er hvem, da er sjansen til å plukke opp den svarte erta nokså liten. Akkurat så liten har noen fortalt meg sjansen til å vinne i Lotto er.
Nå går det greiere økonomisk for meg. Det gjør gjerne det når en har blitt middelaldrende og det ikke bor unger hjemme lenger. Og at noen byr en halv brutto årsinntekt mer enn man trodde for boligen man selger hjelper godt på det også.
.
Men jeg har lært noen ting som er greit å ta med seg. Tenk om noen ga meg sine spareråd til gjengjeld?
Det vil alltid finnes noen som synes det er fattig og flaut å spare penger. Ofte handler dette om dårlig selvtillit eller at man er overeksponert for reklame. Kanskje er det en blanding?
Billig mat
_ Du bør ha fryser. Et lite fryseskap koster ca 2000 kr. Det betyr at du må varme en butikkjøpt pizza i stedet for å hente en på en pizzeria 20 ganger før du har spart inn det beløpet. Om du i tillegg pleier å få den tilkjørt, vil det lønne seg raskere. Det vriene er jo at man må ha pengene til fryseskapet før man kan begynne å spare penger. Fikk du penger igjen på skatten? Skap er lettere å ha oversikt i en fryser, og så kan du sette ting oppå om du er trangbodd.
Men så sparer en jo mye mer på å ha et fryseskap enn på å varme opp pizzaen selv.
Har du ikke noen som vil kjøre hjem skapet for deg, må du ut med ytterligere noen kroner for frakten, forresten.
_ Det mest økonomiske jeg vet, er å bløte en pose kikerter mellom et halvt og to døgn, og så koke det 1- 1 ½ time. ( Skal det stå to døgn må du sette det kaldt.) Frys det ned i en plastpose. Slå posen hardt i benken første gang du tar den ut av fryseren, og du kan forsyne deg med akkurat så mye du trenger hver gang.
Kikerter smaker ikke særlig mye i seg selv, så du kan blande den inn i alle ting som inneholder eller burde inneholdt kjøttbiter eller stekt kjøttdeig. Det metter og er dessuten sunt. Mye protein, som kan bremse kjøttsult of stabiliserer blodsukkeret.
_ Å lage en større porsjon middag og fryse ned i smått er ikke dumt.
Men av og til må man ha mat fort. Og det tar tid å tine en sånn klump. En mindre gryterest som varmes i litt vann og litt buljong, kan gi en god suppe og tiner fortere. Ta brød til, eller slipp oppi noen av de berømmelige kikertene når det koker. En Fjordland mindre.
_ Av kikerter kan du lage hummus, som er et godt pålegg. Det er mange oppskrifter. Du kan også tilsette hummusen hakket oliven eller andre ting for variasjon. Frys det ned i små plastbokser du har spart på, og ta opp litt om gangen. Tint eller fersk hummus holder seg tre-fire dager i kjøleskap.
_ Ferdig tomatsaus på glass kan bli dyrt. Lag en stor kjele tomatsaus og frys ned i smått. Har du ikke mikrobølgeovn, må du ta den ut litt før du skal spise. Har den stått i kjøleskapet siden morgenen, er det lett å tine resten. Dessuten kan du helle litt saus i en pose og legge den flatt så den fryser til en flat pakke. Da tiner den fortere.
_ Å ”ta seg en dag” og lage opp mat, det får de færreste gjort. Mer realistisk er å lage litt stor porsjon en gang du har mer enn et kvarter til å lage middag på. Det tar ikke særlig lengre tid.
_ Og så hjelper fryseren deg til å ha mat i huset så du ikke går til butikken for ofte og fristes til en ekstra cola – eller annet.
_ Finn ut om du liker havregrøt. Kanskje den skal lages på en annerledes måte enn du er vant til? Se på nettet. Eller prøv denne linken http://kjokkenhelter.blogspot.com/2008/08/10-dager-med-heftig-havregrt-dag-3.html
Kombinasjonen sunt, billig, lettvint og mettede gjør oss som liker havregrøt veldig heldige.
_ Ved å rydde i kjøleskapet og bruke rester, kan man ofte få en fin suppe. Kanskje må du kjøpe en løk eller en pølse i tillegg? ( Resten av pølsene i pakka kan du fryse ned. En pølse skåret i skiver og fryst ned er kjapt å putte i ei suppe.
Bruke det du har. Spar på ting du kan få brukt senere
_ Spare på tomme hermetikkglass. En gang har jeg hjulpet noen å smugle med flyttelasset en pappeske med tomme glass. Vi er lært opp til å se på det som –å, så teit- å spare på nyttig tomembalasje.
Glass med ekstra vid åpning er supert å spare halve løk eller sitroner i. ( Eller hakket løk om du liker å gjøre noen ting ferdig tidligere på dagen.)
Og et vanlig, lite glass er det beste å oppbevare resten av en ingefærrot i. Mye bedre enn hvilken som helst dyr liten plastboks i årets kolleksjon av motefarger for plastduppeditter.
_ Oppheng for oppvaskkost.
En vitaminboks kan man skjære i to. Øverste delen kan festes til innsiden av skapdøra med dobbeltsidig tape. Evt. kan du forsterke baksiden med en liten stripe tape av type ”gaffa”- BILDE
(Dobbeltsidig tape på rull, kan du spare penger på. Klebekroker kan brukes om igjen. En tom isboks eller lignende kan bli liten hylle på innsiden av skapdøren osv.)
Du kan henge tannbørsten på innsiden av skapet på badet på samme vis, om du har en ekstra liten tomboks. For – sant skal sies, den er vel ikke pen nok til å henge på veggen…
_ Lim en stripe fra reklamebrosjyre eller ukeblad (eller litt hvitt papir) over ryggen på en stygg tidsskriftskassett og bruk den om igjen.
_ Spar på pent gavepapir og bruk om igjen, i det minste til en litt mindre ting, hvis du må klippe vekk krøllete kanter. Pakkebånd kan du også spare på!
_ Vasket du ullgenseren feil, så den har krøpet?
Vask den en gang til (alene) på 40 – 60 grader, og du har materiale til tovede lapper. Dem kan du sy over hull på genseralbuer eller bøte yndlingssokkene med. Lappene rakner ikke, og det går fort å sy dem på, siden du ikke trenger å sy så tett. Du kan også klippe til såler og feste på nye ullsokker, så blir de varme og sterkere laddesokker.
_ Gamle strømpebukser, av det tynne slaget: Våre bestemødre heklet matter av dem. Jeg vil ikke gå så langt, men det går an å fylle dem med kongler og fylle opp bunnen av en større blomsterkrukke.
_ Kast!
Uansett hvor mye det kan være lurt å spare på, må det stå i forhold til lagerplassen. Om du lagrer så mye at du ikke finner ting når du trenger det eller glemmer at du har det, må du kaste.
Hvis du trenger å kjøpe oppbevaringssystem til 500 kr for å oppbevbare ting, så tenk over om det heller lønner seg å kaste ting og sette av 500 kroner til gjenkjøp…
Flere sparetips
_ Har du skriver? Kjøp en pakke billig fotopapir og print ut fødselsdagskort selv. Man kan få pakker på 25 ark som ikke er så dyre. Du kan finne bilder på Internett, men enda mer glad blir mottakeren om du har et bilde du har tatt selv. Lager du tre kort under hverandre på et A4-ark, vil hvert av dem passe inn i en konvolutt.
Er du netthendt, kan du lage kort på andre måter også. Et hjemmelaget kort, viser at du har tid, og tid er også en knapphet hos noen. Tenk på det!
_ Lån bøker og dvd-er på biblioteket. Musikk-CD-er også! Det er gratis, og du kan forlenge lån på Internett. Mange bibliotek har innbyrdes avtaler så du kan levere bøker på andre stede en der du har lånt.
_ Lag byttekveld blant venner og ta med pent brukte klær, CD-er, filmer og smykker. Det ingen vil ha, kan dere levere til Fretex eller loppemarked.
_ Kjøp brukt. Blant dem jeg kjenner er det ingen sammenheng mellom inntekten og i hvilken grad folk kjøper brukt. Men de som har dårlig selvtillit, tror de må få det til å se ut som de har mye penger, og tør ikke annet enn å kjøpe nytt og gjerne dyrt. Og vil du ha noe ingen har maken til, kan Fretex være stedet.
_ Kjøp nytt og solid. Da kan det kanskje være dyrt, men du har det lenger. Etter at jeg kjøpte en for meg dyr og solid håndveske, har jeg spart inn beløpet fordi jeg ikke har kjøpt billige vesker som ikke fungerer eller som går i stykker.
_ Farg tøy i vaskemaskinen.
Det kan være et sparetips, men det koster en drøy hundrelapp å farge en kilo, og av og til kan noe bli mislykket og må kastes. Les bruksanvisningen.
Svarte klær som har blitt blasse, kan bli gnistrende svarte igjen om du putter dem i vaskemaskinen med en pakke svart farge. En pakke kan freshe opp tre langbukser og en t-skjorte eller tilsvarende.
( Husk å vaske mørke klær i maskinen første gangen etterpå, for sikkerhets skyld.)
Avfarger du svart, vil det ofte bli lysebrunt. Om du er lei svarte klær…
Gardiner som farges, blekes lett.
mandag 27. april 2009
Min bevissthet ligger i øyeeplet
Pollenallergi. Dere som ikke har det, skjønner det ikke, bare innrøm det. Dere har ikke noen forutsetning for å forstå hvordan all opperksomhet i verden konsentrerer seg om øyet. Øyet er følsomt. Fullt, - jeg lover, stappfullt! - av smertereseptorer må det være inni der. Og hver eneste fordømte smertereseptor jobber overtid og går på speed for å fortelle meg at det er pollen i lufta og mengder av det pollenet er på øyet mitt NÅ!
StormP sier. Jeg mener intet om Verdessituasjonen, jeg har et rusk i øyet.
Maslow snakker om menneskets behovshierarki: Basale behov må dekkes før man dekker de mer høyverdige. Og et veldig basalt behov er å ikke klø besatt i øyet.
Dog: Jeg har masse flaks. Jeg har ei venninne som bor på Otta, og der er det pr i dag og i morgen sparsom spredning av pollen. Og akkurat i morgen skal jeg på besøk til henne! Hurra! Snakk om timing. Man kan aldri vite helt på forhånd når bjørka blomsterer, og hadde den vært litt tidligere ute, ville det vært like mye pollen på Otta. Nå vil jeg trolig få redusert tiden med den tetteste pollenforekomsten betraktelig og dessuten delt den opp. Det blir ikke gøy å komme hjem igjen på torsdag. Trolig vil det føles som toget kjører inn i et dårlig utluftet rom. Men jeg får bygge meg opp så godt jeg kan.
Ja, jeg har hørt om svineinfluensaen. Og JA jeg vet det er alvorlig. Dessuten har vi Røkke og Taliban og Nina Karin Monsen. Jeg vet det. Men akkurat nå greier jeg dårlig å konsentrere meg om annet enn hvor innmari øynene mine klør.
StormP sier. Jeg mener intet om Verdessituasjonen, jeg har et rusk i øyet.
Maslow snakker om menneskets behovshierarki: Basale behov må dekkes før man dekker de mer høyverdige. Og et veldig basalt behov er å ikke klø besatt i øyet.
Dog: Jeg har masse flaks. Jeg har ei venninne som bor på Otta, og der er det pr i dag og i morgen sparsom spredning av pollen. Og akkurat i morgen skal jeg på besøk til henne! Hurra! Snakk om timing. Man kan aldri vite helt på forhånd når bjørka blomsterer, og hadde den vært litt tidligere ute, ville det vært like mye pollen på Otta. Nå vil jeg trolig få redusert tiden med den tetteste pollenforekomsten betraktelig og dessuten delt den opp. Det blir ikke gøy å komme hjem igjen på torsdag. Trolig vil det føles som toget kjører inn i et dårlig utluftet rom. Men jeg får bygge meg opp så godt jeg kan.
Ja, jeg har hørt om svineinfluensaen. Og JA jeg vet det er alvorlig. Dessuten har vi Røkke og Taliban og Nina Karin Monsen. Jeg vet det. Men akkurat nå greier jeg dårlig å konsentrere meg om annet enn hvor innmari øynene mine klør.
tirsdag 31. mars 2009
Så du den halsprompen!
Interne uttrykk kan være mektige saker. Det kan få en stakkars inngifta eller besøkende til å føle seg helt på sidelinja, eller det kan skape eller bekrefte felles bånd. Det er litt beslektet med lik humor, og forutsetter muligens også det siste.
Jeg tror faktisk at om man kan le av de samme tingene, så betyr det at viktige deler av hjernen er organisert såpass likt at man lettere forstår hverandre også ellers.
Tittelutsagnet stammer fra min yngste datter. Hun var vel kanskje tre år og hadde nettopp utført et glansnummer av en lykkelig brusrap.
Hun var for øvrig god på det der med å lage ord på den tida: ”Kykeliky sa ……. kykeliky kråka! ”( helt korrekt sitert:” tyttelity” og ”tlåte”, tror jeg)
Disse er jo søte og lette å gjenfortelle i festelig lag. Og neppe særlig morsomme uten for den engre familie. Jeg skal komme med noen flere morsomme fra familielivet til slutt som de som orker å lese så langt kan kose seg med.
Nå vil jeg først nevne mer interne uttrykkene som setter de utenforstående helt utenfor. Mange familier har dem. Når man i vår familie sier. ”Alt under kontroll!” , så betyr det for eksempel det motsatte. Men for å knekke koden, må man vite at broren min for 40 år siden dro fra nøkkelknippet til hybelen i Oslo, med nevnte utsagn som avskjedsrop til mutteren.
Og i min svigerfamilie var ”Sett smultringfatet her” en kompliment til kokka og var en melding om at det ble servert noe riktig godt, og sitat fra en fordums oldtante Thea. Da var det samtidig slik at når man med stor innlevelse kunne be om en nær plassering av et ingenlunde tilstedeværende smultringfat, så var man MED og INNAFOR. Noe å benytte seg av i integrering av innvandrere?
Nå har jeg et barnebarn, og det har gitt et godt tilskudd til sitatbunken, og det er nok dette som huskes best.
”Funke ikke hælig” sa hun, og det sier vi alle nå, når noe ikke fungerer noe særlig. Og så serverer vi nystekt ”vaff”.
”Mormor, var du der da apene ble til mennesker” spurte hun en gang da hun hadde oppdaget at mormor hadde vært her på jorda uhorvelig mye lenger enn henne.
Selvsikker er hun også: ”Mamma, det heter ”Herrigud”, ikke ”Herregud”. Da ville det jo vært som om Gud var ”herr Gud”, da!
Og i jula en gang hadde hun lekt med Jesusbarnet i en julekrybbe, og så var det blitt borte. Så kommer hun gledestrålende. ”Jeg har funnet Jesus!”
Påskeharen finnes ikke, sa Barnebarnet. Hvorfor sier du det? lurte mammaen. "Mamma da, harer finnes jo ikke på ordentlig..."
Og så var det samme Barn og Mamma som holdt på å pynte fin sjokoladeklake med kvinnetegn på til 8. mars. Mammaen mistet vel noe på golvet eller hva det nå var, og utbrøt: ”Det er nok ikke min dag i dag”. ”Men det ER det, mamma”, sier Barnet. ”For du er jo dame og jente!”
Barnet hadde vist LP basilikumen og spinaten hun og mammaen hadde sådd. LP fant litt av solsikkefrøene til chinchillaen Yoda og spurte hva som ville skje om man sådde dem. "Da ville Yoda blitt lei seg!"
Men Barnets Mamma, da, hun har jo sagt så veldig mye rart, tenksom og verbalt sterk som hun var og er. Og alt da temmelig bokstavelig: ”Er det SANT at du kan se med øra, mamma?”
Hun hadde en liten venninne med Downs syndrom: ”Synes du det er leit at du er mongo?” spurte hun henne en dag med stemmen breddfull av medlidenhet.
Og hvorfor er det så morsomt at da hun våknet om natta, så sa hun: ”Mamman min vol æl du hen” at uttrykket fortsatt brukes 25 år senere? Er det et forsøk på å holde fast tida lite grann?
Min eks pleier å bruke ”Edgar” som benevnelse på medtrafikanter og muligens andre også. Min første PC fikk også navnet Edgar, enda da var jeg allerede skilt fra barnas far. Men kanskje savnet jeg litt humoren hans. I alle fall er ”Edgar” et internt kallenavn som er lett å bruke i vår familie.
Noen ganger skvetter en litt når en kommer på at ikke alle vet at den lille brikka en bruker for å få kode til nettbanken heter ”kladeis”. Og at man ikke kan bestille ”en firkant med appelsinsmak” i kiosken.
Hm. Ved sykepleierskolen var det en kiosk, og han som hadde den het ”Bu-Ulf”. Dvs., det het han jo ikke, kom jeg på en gang jeg faktisk sa, ”Du, Bu-Ulf..?” Heldigvis tror jeg ikke han hørte det, for han lød jo ikke det navnet. Min yngste datter kalte mannaen i kiosken sin for ”dåttelimannen”, og egentlig må jo det være et hyggelig kallenavn?
Etter at jeg flyttet til Drammen ble jeg kalt innbygger nr ”seks-10-tusen” i familien, siden det ble gjort stas på meg av ordføreren ved denne anledning grunnet mitt bidrag til folketallet. Men dette må jeg passe meg for ikke å skrive på twitter og her, for det reagerer google eller andre søkermotorer på, nemlig.
En intern som virkelig kan få en besøkende eller inngiftet til å lure, er om noen av mine barn sier: ”Hurra!” Da sier jeg: ”Hysj, unge, ikke noe hurra!”, som tante Sofie i Kardemommeby. Men det betyr: ”Ja, hurra!”
Hvorfor sånn et gedigent blogginnlegg om intern familiehumor, da? Det funker vel ikke hærlig? Men siden kommentatorene til bloggen min i hovedsak er familiemedlemmer, så tar jeg sjansen. Og så kan vi jo henvise våre venner til denne posten for kjapp innføring.
Jeg tror faktisk at om man kan le av de samme tingene, så betyr det at viktige deler av hjernen er organisert såpass likt at man lettere forstår hverandre også ellers.
Tittelutsagnet stammer fra min yngste datter. Hun var vel kanskje tre år og hadde nettopp utført et glansnummer av en lykkelig brusrap.
Hun var for øvrig god på det der med å lage ord på den tida: ”Kykeliky sa ……. kykeliky kråka! ”( helt korrekt sitert:” tyttelity” og ”tlåte”, tror jeg)
Disse er jo søte og lette å gjenfortelle i festelig lag. Og neppe særlig morsomme uten for den engre familie. Jeg skal komme med noen flere morsomme fra familielivet til slutt som de som orker å lese så langt kan kose seg med.
Nå vil jeg først nevne mer interne uttrykkene som setter de utenforstående helt utenfor. Mange familier har dem. Når man i vår familie sier. ”Alt under kontroll!” , så betyr det for eksempel det motsatte. Men for å knekke koden, må man vite at broren min for 40 år siden dro fra nøkkelknippet til hybelen i Oslo, med nevnte utsagn som avskjedsrop til mutteren.
Og i min svigerfamilie var ”Sett smultringfatet her” en kompliment til kokka og var en melding om at det ble servert noe riktig godt, og sitat fra en fordums oldtante Thea. Da var det samtidig slik at når man med stor innlevelse kunne be om en nær plassering av et ingenlunde tilstedeværende smultringfat, så var man MED og INNAFOR. Noe å benytte seg av i integrering av innvandrere?
Nå har jeg et barnebarn, og det har gitt et godt tilskudd til sitatbunken, og det er nok dette som huskes best.
”Funke ikke hælig” sa hun, og det sier vi alle nå, når noe ikke fungerer noe særlig. Og så serverer vi nystekt ”vaff”.
”Mormor, var du der da apene ble til mennesker” spurte hun en gang da hun hadde oppdaget at mormor hadde vært her på jorda uhorvelig mye lenger enn henne.
Selvsikker er hun også: ”Mamma, det heter ”Herrigud”, ikke ”Herregud”. Da ville det jo vært som om Gud var ”herr Gud”, da!
Og i jula en gang hadde hun lekt med Jesusbarnet i en julekrybbe, og så var det blitt borte. Så kommer hun gledestrålende. ”Jeg har funnet Jesus!”
Påskeharen finnes ikke, sa Barnebarnet. Hvorfor sier du det? lurte mammaen. "Mamma da, harer finnes jo ikke på ordentlig..."
Og så var det samme Barn og Mamma som holdt på å pynte fin sjokoladeklake med kvinnetegn på til 8. mars. Mammaen mistet vel noe på golvet eller hva det nå var, og utbrøt: ”Det er nok ikke min dag i dag”. ”Men det ER det, mamma”, sier Barnet. ”For du er jo dame og jente!”
Barnet hadde vist LP basilikumen og spinaten hun og mammaen hadde sådd. LP fant litt av solsikkefrøene til chinchillaen Yoda og spurte hva som ville skje om man sådde dem. "Da ville Yoda blitt lei seg!"
Men Barnets Mamma, da, hun har jo sagt så veldig mye rart, tenksom og verbalt sterk som hun var og er. Og alt da temmelig bokstavelig: ”Er det SANT at du kan se med øra, mamma?”
Hun hadde en liten venninne med Downs syndrom: ”Synes du det er leit at du er mongo?” spurte hun henne en dag med stemmen breddfull av medlidenhet.
Og hvorfor er det så morsomt at da hun våknet om natta, så sa hun: ”Mamman min vol æl du hen” at uttrykket fortsatt brukes 25 år senere? Er det et forsøk på å holde fast tida lite grann?
Min eks pleier å bruke ”Edgar” som benevnelse på medtrafikanter og muligens andre også. Min første PC fikk også navnet Edgar, enda da var jeg allerede skilt fra barnas far. Men kanskje savnet jeg litt humoren hans. I alle fall er ”Edgar” et internt kallenavn som er lett å bruke i vår familie.
Noen ganger skvetter en litt når en kommer på at ikke alle vet at den lille brikka en bruker for å få kode til nettbanken heter ”kladeis”. Og at man ikke kan bestille ”en firkant med appelsinsmak” i kiosken.
Hm. Ved sykepleierskolen var det en kiosk, og han som hadde den het ”Bu-Ulf”. Dvs., det het han jo ikke, kom jeg på en gang jeg faktisk sa, ”Du, Bu-Ulf..?” Heldigvis tror jeg ikke han hørte det, for han lød jo ikke det navnet. Min yngste datter kalte mannaen i kiosken sin for ”dåttelimannen”, og egentlig må jo det være et hyggelig kallenavn?
Etter at jeg flyttet til Drammen ble jeg kalt innbygger nr ”seks-10-tusen” i familien, siden det ble gjort stas på meg av ordføreren ved denne anledning grunnet mitt bidrag til folketallet. Men dette må jeg passe meg for ikke å skrive på twitter og her, for det reagerer google eller andre søkermotorer på, nemlig.
En intern som virkelig kan få en besøkende eller inngiftet til å lure, er om noen av mine barn sier: ”Hurra!” Da sier jeg: ”Hysj, unge, ikke noe hurra!”, som tante Sofie i Kardemommeby. Men det betyr: ”Ja, hurra!”
Hvorfor sånn et gedigent blogginnlegg om intern familiehumor, da? Det funker vel ikke hærlig? Men siden kommentatorene til bloggen min i hovedsak er familiemedlemmer, så tar jeg sjansen. Og så kan vi jo henvise våre venner til denne posten for kjapp innføring.
torsdag 5. mars 2009
Som i smått, så i stort.
Da jeg flyttet hit jeg bor nå for drøyt et år siden, var jeg på den nærmeste butikken for elektriske artikler og kjøpte diverse større saker, kombiskap, komfyr, oppvaskmaskin, støvsuger. De overtalte meg til å ta en litt dyrere støvsuger enn den jeg hadde sett meg ut, og den var slett ikke så bra som den jeg så på, viser det seg. Jeg tror de ville bli kvitt et produkt og tenkte- muligens korrekt- at når noen bruker tusener på en gang, så er det lett å overtale dem til å gå opp noen få hundrelapper på et mindre produkt.
Jeg kjøpte likevel vaskemaskin av dem litt etter, under sterk tvil, og bare fordi det var de som hadde det merket jeg ønsket meg. Da var det også noen opplysninger jeg burde fått, forresten. Så har jeg vært innom og sett på TV en del ganger, men endte opp med å slepe med meg et fra andre sida av byen. Jeg får meg ikke til å stole på de folka igjen... Flere av dem er ikke veldig hjelpsomme når man spør, heller.
Her om dagen skulle jeg ha noe småtteri på møbelknottnivå. Jeg prøvde meg på en møbelbutikk jeg alltid har sett på som litt snuskete. Billigkjede. Men, kjære, vene, knotter er knotter… Men gutten i butikken var vennlig og hjelpsom og stod på hodet i en kontorskuff for å se om han fant det jeg så etter, og som de egentlig hadde sluttet å føre. Nei, han fant det ikke. Men likevel… Nå skal jeg kjøpe meg nytt garderobe¬skap, og plutselig er den butikken på lista over dem jeg vurderer å handle hos.
For det er ikke bare butikkjeden, men folka som jobber der. Akkurat som det ikke bare er den velrenommerte skolen, men akkurat den læreren ungen din får. Ikke bare sykehuset, men akkurat din lege. Alle jobber innenfor et system, og systemet kan lage rammer og betingelser som både kan støtte opp eller gjøre at det butter. Men enda er ikke folka vi møter roboter, og vi merker om de gidder å anstrenge seg.
Hva er det min tidligere kollega pleide å si med et glimt i øyet når noen var sløve: ”Jeg aner ikke, jeg bare jobber her, jeg.”
Jeg nappet øyenbrynene mine hos en frisør her en dag. Greit nok, kanskje, men jeg skjønte fort at jeg ikke skulle begynne å klippe meg der. Om du ikke får skikkelig behandling når du kommer med småpengene dine, så gidder du ikke å komme den dagen du kommer med struttende pengekort og skal ha klipp og striper.
Jeg kjøpte likevel vaskemaskin av dem litt etter, under sterk tvil, og bare fordi det var de som hadde det merket jeg ønsket meg. Da var det også noen opplysninger jeg burde fått, forresten. Så har jeg vært innom og sett på TV en del ganger, men endte opp med å slepe med meg et fra andre sida av byen. Jeg får meg ikke til å stole på de folka igjen... Flere av dem er ikke veldig hjelpsomme når man spør, heller.
Her om dagen skulle jeg ha noe småtteri på møbelknottnivå. Jeg prøvde meg på en møbelbutikk jeg alltid har sett på som litt snuskete. Billigkjede. Men, kjære, vene, knotter er knotter… Men gutten i butikken var vennlig og hjelpsom og stod på hodet i en kontorskuff for å se om han fant det jeg så etter, og som de egentlig hadde sluttet å føre. Nei, han fant det ikke. Men likevel… Nå skal jeg kjøpe meg nytt garderobe¬skap, og plutselig er den butikken på lista over dem jeg vurderer å handle hos.
For det er ikke bare butikkjeden, men folka som jobber der. Akkurat som det ikke bare er den velrenommerte skolen, men akkurat den læreren ungen din får. Ikke bare sykehuset, men akkurat din lege. Alle jobber innenfor et system, og systemet kan lage rammer og betingelser som både kan støtte opp eller gjøre at det butter. Men enda er ikke folka vi møter roboter, og vi merker om de gidder å anstrenge seg.
Hva er det min tidligere kollega pleide å si med et glimt i øyet når noen var sløve: ”Jeg aner ikke, jeg bare jobber her, jeg.”
Jeg nappet øyenbrynene mine hos en frisør her en dag. Greit nok, kanskje, men jeg skjønte fort at jeg ikke skulle begynne å klippe meg der. Om du ikke får skikkelig behandling når du kommer med småpengene dine, så gidder du ikke å komme den dagen du kommer med struttende pengekort og skal ha klipp og striper.
torsdag 26. februar 2009
Gåmusikk for godt voksne damer
Jeg prøver å minske mageflesket om dagen og langsomt men sikkert må fett-kolonien nedskrive folketallet noe.
Jeg prøver alltid å enten gå eller sykle 20-30 minutter før frokost, og til dette, (og annen gåing) er musikk for meg uovertruffent. Jeg får opp farten og går på, men en ”seig” melodi kan automatisk minske både hurtighet og skrittlengde.
Musikksmaken er forskjellig, og misliker man noe, kan det fungere dårlig selv om rytmen er aldri så god. Og noe av dette hører jeg bare på når jeg går eller vasker golv.
Dette har jeg på MP3-en under kategorien ”RASK”
For start i oppoverbakke:
Lisa Ekdal: Nästan glad ( ikke hør på teksten)
Leonard Cohen Closing time
For variasjon a v denne: På Danske leber Lukketid
( Ikke mange av goe gamle Leonard å gå for til, men denne er ikke verst)
Halvdan Sivertsen Bruremarsj fra Lødingen
Og ellers:
De derre Faren til Ivar
Lisa Ekdal Vraket ( du trenger ikke lytte på denne teksten, heller...) ”
Mikael Wiehe: Nu går det bättre
” Rocksamba
Roxette How do you do
Vamp Månemann
Lars Winnerbäck Fröken svår. ( Anbefales om du vurderer å droppe siste kneika oppover før du snur!)
Joni Mitchell Big yellow taxi
Hans Rotmo Vandre i ring
Huskerikkehvahunheter Run for your life
Jeg prøver alltid å enten gå eller sykle 20-30 minutter før frokost, og til dette, (og annen gåing) er musikk for meg uovertruffent. Jeg får opp farten og går på, men en ”seig” melodi kan automatisk minske både hurtighet og skrittlengde.
Musikksmaken er forskjellig, og misliker man noe, kan det fungere dårlig selv om rytmen er aldri så god. Og noe av dette hører jeg bare på når jeg går eller vasker golv.
Dette har jeg på MP3-en under kategorien ”RASK”
For start i oppoverbakke:
Lisa Ekdal: Nästan glad ( ikke hør på teksten)
Leonard Cohen Closing time
For variasjon a v denne: På Danske leber Lukketid
( Ikke mange av goe gamle Leonard å gå for til, men denne er ikke verst)
Halvdan Sivertsen Bruremarsj fra Lødingen
Og ellers:
De derre Faren til Ivar
Lisa Ekdal Vraket ( du trenger ikke lytte på denne teksten, heller...) ”
Mikael Wiehe: Nu går det bättre
” Rocksamba
Roxette How do you do
Vamp Månemann
Lars Winnerbäck Fröken svår. ( Anbefales om du vurderer å droppe siste kneika oppover før du snur!)
Joni Mitchell Big yellow taxi
Hans Rotmo Vandre i ring
Huskerikkehvahunheter Run for your life
torsdag 19. februar 2009
Kredittkort.
Jeg har et kredittkort. Det er greit å ha når man ikke bor sammen med noen som har penger i et knipetak.
Da den eneste dagen det passet å dra til byen med veslejenta og kjøpe klær var to dager før lønning. Når noe plutselig hadde skjedd, og det var lite penger på kontoen. Når jeg har overført penger til brukskontoen, og så har det skjedd noe kluss i nettbanken. ( Eller jeg må ha glemt å bekrefte.) Og der står man. Eller hvis en tuller med koden og det vanlige kortet blir spist av nettbanken. Da har du penger.
Men jeg betaler alltid hele beløpet inn igjen når jeg får penger på konto. Ringer opp banken og spør: Hvor mye må jeg sette inn i dag for at det skal stå i null. Går ikke inn på sånne avbetalingsgreier som banken automatisk legger opp til. DET er fal’, det!
Og gjør en sånn, er det ikke så interessant hvor høy renta er. Det er mer hva det koster å disponere penger en dag eller tre når kontoen er tom, og det er ikke mange kronene. Muligens tilsvarende en kopp kaffe. Gjør du sånn, trenger du aldri å vurdere å klippe i stykker kredittkortet ditt.
Men hvorfor har banken gjort det så tungvindt å betale tilbake med en gang? Man må stå lenge i kø og høre på fæl muzakk før man kommer fram, og det er ingen info om dette i de kjekke brosjyrene man får.
Da den eneste dagen det passet å dra til byen med veslejenta og kjøpe klær var to dager før lønning. Når noe plutselig hadde skjedd, og det var lite penger på kontoen. Når jeg har overført penger til brukskontoen, og så har det skjedd noe kluss i nettbanken. ( Eller jeg må ha glemt å bekrefte.) Og der står man. Eller hvis en tuller med koden og det vanlige kortet blir spist av nettbanken. Da har du penger.
Men jeg betaler alltid hele beløpet inn igjen når jeg får penger på konto. Ringer opp banken og spør: Hvor mye må jeg sette inn i dag for at det skal stå i null. Går ikke inn på sånne avbetalingsgreier som banken automatisk legger opp til. DET er fal’, det!
Og gjør en sånn, er det ikke så interessant hvor høy renta er. Det er mer hva det koster å disponere penger en dag eller tre når kontoen er tom, og det er ikke mange kronene. Muligens tilsvarende en kopp kaffe. Gjør du sånn, trenger du aldri å vurdere å klippe i stykker kredittkortet ditt.
Men hvorfor har banken gjort det så tungvindt å betale tilbake med en gang? Man må stå lenge i kø og høre på fæl muzakk før man kommer fram, og det er ingen info om dette i de kjekke brosjyrene man får.
søndag 15. februar 2009
Ikek dysleksi og ikek dårlig i norsk
Tastefeilen i overskriften er laget med vilje, i illustrativ hensikt, men jeg pleier faktisk ofte å taste det sånn. Kunne bedt retteprogrammet mitt om å rette det automatisk, men jeg er sta og håper de to fingrene jeg skriver med snart har skjønt at de ikke kan taste annenhver gang, og at når jeg skal skrive "ikke", så må den ene vente til den andre har skrevet ferdig sine bokstaver.
Nerveimpulsene til hendene går litt sakte, det er liksom en liten hilsen fra den tida hendene mine VIRKELIG var dårlige og jeg ikek ... jeg mener - ikke - kunne bruke dem til noe som helst.
Det slenger jo litt annen slumstasting også, selv om jeg prøver å rette det så godt jeg kan. Med tanke på mine medsøsttre og - brødre med samme eller lignende helse-krøll som går som en full eller narkoman, tenker jeg at jeg ikke får beklage meg.
Men tillater medg - eh... meg - i alle fall å denne måten å forklare meg litt til de som leser denne bloggen.
Nerveimpulsene til hendene går litt sakte, det er liksom en liten hilsen fra den tida hendene mine VIRKELIG var dårlige og jeg ikek ... jeg mener - ikke - kunne bruke dem til noe som helst.
Det slenger jo litt annen slumstasting også, selv om jeg prøver å rette det så godt jeg kan. Med tanke på mine medsøsttre og - brødre med samme eller lignende helse-krøll som går som en full eller narkoman, tenker jeg at jeg ikke får beklage meg.
Men tillater medg - eh... meg - i alle fall å denne måten å forklare meg litt til de som leser denne bloggen.
søndag 1. februar 2009
Gå ned i vekt, eller slanke seg som det så politisk ukorrekt heter
Jeg slanker meg om dagen.
Det er nå hva handler om da, uansett om en prater om å tenke seg slank, få opp forbrenninga eller ned kaloriene eller FullFedon eller Vekk med bukfettet.
Saken er at jeg veier for mye. For mye i forhold til å bruke en del klær, i forhold til å ikke få diabetes en gang i framtida, i forhold til å framstå som penere eller kanskje til og med litt mer sosialt vellykka.
For et par år siden, gikk jeg på Tenk deg slank med Sigurd Stubsjøen. Jeg fikk det gratis mot at Sigurd fikk positiv omtale i et ukeblad – eller Damemagasin, som de helst ser seg omtalt som. Veldig bra kurs, tror det er det beste jeg har prøvd, men det fungerer ikke uten oppfølging, - (eller ”Ettervern” som vi sykepleier kaller det med et låneord fra psykiatrien. )
Nå finnes det ikke Tenk deg slank i Drammen, men jeg har begynt på noe som skal være litt tilsvarende: Problemet sitter mellom øra.
For jeg VET jo alt hvordan jeg skal spise. Virkelig, folkens, jeg vet at valnøtter har flere kalorier og mindre proteiner enn peanøtter, men da må ikke peanøttene være salte, for saltet gjør at du spiser mer. At riskaker har kjappe karbohydrater, selv om de er kalorifattige. At havregrøt med soyaflak og litt solsikkefrø er ypperlig frokost. Og går du på Kjøkkenhelter og leser om fiskesuppa mi… DEN er sunn, den. Fedonsunn, kalorisunn, og lett å lage av ting man lett kan sørge for å ha et lager av i fryseren. Såpass mye kan jeg. ( Og eplesuppa også!)
Men likevel kan jeg komme til å stappe i meg dum mat som kroppen min ikke har godt av og som egentlig ikke er særlig godt en gang. Fordi jeg er frustrert. Fordi jeg er sint. Fordi jeg har et tomrom å fylle.
Du veit…
Da må en ta tak i ”Det Emosjonelle”.
Men i virkeligheten er alltid det som hjelper på de kursene at en treffer ”De Andre” hver onsdag og da snakker man om Hvordan Det Går. Og da er det innmari flaut å ikke ha gått ned og ikke ha fått til noen lure ting. På dette kurset veier vi oss hver gang, om vi ikke protesterer. Forrige gang, hos Sigurd, skulle jeg bli kledd opp og fotografert av Tara. Sosialt press er fellesnevneren.
Nå har jeg gått ned to kilo på fire uker. Ikke veldig mye, men det går rette veien.
3 lure ting jeg gjør:
1 Spiser alltid frokost. ( Havregrøt, se over)
2 Spiser alltid lunsj. Hvis ikke, spiser man alltid som en gal om kvelden.
3 Beveger meg i 20 minutter før frokost så mye at pulsen øker.
4 Spiser ikke godter, kaker eller dessert.
Æh, nå ble det fire! Men nr 4 er en selvfølge, vel…
Hva 3 angår, så er ikke det lett i en travel hverdag, eller når det er så glatt og fullt av issvuller som i Drammen.
Jeg har en ergometersykkel for de dagene da jeg ikke får gått tur ute med kjapp musikk på MP3-en. (Morgentur er for øvrig avhengighetsskapende.) Men så er det ikke alltid jeg har tid til de 20 minuttene. Da hopper jeg. Det funker sånn: Går opp på treningssykkelen og ser på klokka. Hører kanskje på nyhetene. Men så: Må ha mat rett etter treninga. Ellers får du tap av muskel masse, og det trenger du ikke ha MS for å burde unngå. Jeg løper bort til komfyren. Hopper 20 ganger opp og ned. Finner fram kjele, havregryn, soyaflak og linfrø. Hopper 20 ganger. Tar i vann og salt, setter på plata. Hopper 20 ganger. ( Har du ikke induksjonsovn, må du nok løpe bort til ergometeren og ta et par minutter der.) Når grøten koker opp, senk plata og gå bort og sykle igjen. Det går også an å smårydde, finne fram ting du skal ha med deg ut av huset, bare du stopper ofte nok og hopper. Viktig å være obs her!
Jo dårligere kondis, jo mindre må du hoppe før du får opp pulsen. ( Endelig er det vi sløvingene som blir kreditert. Jess!)
Hvis det bor noen under deg, kan du jo gå opp og ned på en lav krakk. Ørlitegrann mer plundrete, men det går, bodde i 2. etasje før og har prøvd det.
For å øke det sosiale presset, skal jeg legge inn en kommentar om hvordan det går med vekta. Eller om jeg snart kan bruke de buksene som er en størrelse mindre.
Det er nå hva handler om da, uansett om en prater om å tenke seg slank, få opp forbrenninga eller ned kaloriene eller FullFedon eller Vekk med bukfettet.
Saken er at jeg veier for mye. For mye i forhold til å bruke en del klær, i forhold til å ikke få diabetes en gang i framtida, i forhold til å framstå som penere eller kanskje til og med litt mer sosialt vellykka.
For et par år siden, gikk jeg på Tenk deg slank med Sigurd Stubsjøen. Jeg fikk det gratis mot at Sigurd fikk positiv omtale i et ukeblad – eller Damemagasin, som de helst ser seg omtalt som. Veldig bra kurs, tror det er det beste jeg har prøvd, men det fungerer ikke uten oppfølging, - (eller ”Ettervern” som vi sykepleier kaller det med et låneord fra psykiatrien. )
Nå finnes det ikke Tenk deg slank i Drammen, men jeg har begynt på noe som skal være litt tilsvarende: Problemet sitter mellom øra.
For jeg VET jo alt hvordan jeg skal spise. Virkelig, folkens, jeg vet at valnøtter har flere kalorier og mindre proteiner enn peanøtter, men da må ikke peanøttene være salte, for saltet gjør at du spiser mer. At riskaker har kjappe karbohydrater, selv om de er kalorifattige. At havregrøt med soyaflak og litt solsikkefrø er ypperlig frokost. Og går du på Kjøkkenhelter og leser om fiskesuppa mi… DEN er sunn, den. Fedonsunn, kalorisunn, og lett å lage av ting man lett kan sørge for å ha et lager av i fryseren. Såpass mye kan jeg. ( Og eplesuppa også!)
Men likevel kan jeg komme til å stappe i meg dum mat som kroppen min ikke har godt av og som egentlig ikke er særlig godt en gang. Fordi jeg er frustrert. Fordi jeg er sint. Fordi jeg har et tomrom å fylle.
Du veit…
Da må en ta tak i ”Det Emosjonelle”.
Men i virkeligheten er alltid det som hjelper på de kursene at en treffer ”De Andre” hver onsdag og da snakker man om Hvordan Det Går. Og da er det innmari flaut å ikke ha gått ned og ikke ha fått til noen lure ting. På dette kurset veier vi oss hver gang, om vi ikke protesterer. Forrige gang, hos Sigurd, skulle jeg bli kledd opp og fotografert av Tara. Sosialt press er fellesnevneren.
Nå har jeg gått ned to kilo på fire uker. Ikke veldig mye, men det går rette veien.
3 lure ting jeg gjør:
1 Spiser alltid frokost. ( Havregrøt, se over)
2 Spiser alltid lunsj. Hvis ikke, spiser man alltid som en gal om kvelden.
3 Beveger meg i 20 minutter før frokost så mye at pulsen øker.
4 Spiser ikke godter, kaker eller dessert.
Æh, nå ble det fire! Men nr 4 er en selvfølge, vel…
Hva 3 angår, så er ikke det lett i en travel hverdag, eller når det er så glatt og fullt av issvuller som i Drammen.
Jeg har en ergometersykkel for de dagene da jeg ikke får gått tur ute med kjapp musikk på MP3-en. (Morgentur er for øvrig avhengighetsskapende.) Men så er det ikke alltid jeg har tid til de 20 minuttene. Da hopper jeg. Det funker sånn: Går opp på treningssykkelen og ser på klokka. Hører kanskje på nyhetene. Men så: Må ha mat rett etter treninga. Ellers får du tap av muskel masse, og det trenger du ikke ha MS for å burde unngå. Jeg løper bort til komfyren. Hopper 20 ganger opp og ned. Finner fram kjele, havregryn, soyaflak og linfrø. Hopper 20 ganger. Tar i vann og salt, setter på plata. Hopper 20 ganger. ( Har du ikke induksjonsovn, må du nok løpe bort til ergometeren og ta et par minutter der.) Når grøten koker opp, senk plata og gå bort og sykle igjen. Det går også an å smårydde, finne fram ting du skal ha med deg ut av huset, bare du stopper ofte nok og hopper. Viktig å være obs her!
Jo dårligere kondis, jo mindre må du hoppe før du får opp pulsen. ( Endelig er det vi sløvingene som blir kreditert. Jess!)
Hvis det bor noen under deg, kan du jo gå opp og ned på en lav krakk. Ørlitegrann mer plundrete, men det går, bodde i 2. etasje før og har prøvd det.
For å øke det sosiale presset, skal jeg legge inn en kommentar om hvordan det går med vekta. Eller om jeg snart kan bruke de buksene som er en størrelse mindre.
Abonner på:
Innlegg (Atom)