Ikke farg nylongardiner

Lenger nede i bloggen har jeg skrevet om tekstilfarging. Etter å ha hengt oppe en sommer, hadde nylongardinene mistet det meste av den nye fargen.. Dette til etterretning.

Å flytte, det er svære greier.

Nå tenkte jeg ikke først og fremst på sånne ting å få et utyske av en vaskemaskin ned trappa, inn i hengeren og så ut igjen og inn på det nye badet. Eller å snu et garderobeskap eller to. Når det er gjort, så er det gjort, og en kan snart leve livet slik en gjorde det før, eller i hvert fall gå videre til neste post på programmet.

Det som merkes best og lengst er alle de små trivialitetene som ikke er som før. Hvor skal jeg henge håndhåndkleet på kjøkkenet, og hvordan få en ukomplisert rutine for å ta med søpla ut? Hvor skal jeg legge avisen når jeg har lest den og brev som skal tas med og postes, og hvilken postkasse ligger greiest til? Hvilke småting kan gjøres sammen? Plastavfallet leveres ved butikken, men papiravfall er på vei til bussen. Det var ikke sånn der jeg bodde før.

Jeg oppretter systemer som ikke fungerer fordi de ikke er intuitive. Her om dagen fant jeg tre nummer av Morgenbladet fra desember sammen med reklame for julepynt. ”Se-over-neste-gang-jeg-setter-meg”, tror jeg at jeg hadde døpt det stedet. Funka ikke hærlig. ( Dette uttrykket er internt. Kanskje jeg skriver et notat om interne uttrykk en annen gang.)

Alle disse tingene tar vanligvis ikke krefter fordi de går på autopilot. Vi sløser ikke bevisst tankekraft på dem. Men etter flytting eller endring av andre store baisrutiner, blir man nødt til å ha masse åpne programmer samtidig på den biologiske harddisken som kalles hjernen, og da blir systemet tregt.

I tillegg kommer en aldri så liten ambisjon om å opprette systemer som er bedre enn de gamle, sånn at de arbeider med de gode og sunne vanene og mot de mer bedagelige eller usunne.

”My life of details” sier Hun i Broene i madison County. Hun snakker om sin lille verden, og det er vel meningen vi skal oppfatte det som noe negativt. Men vi må ikke kimse av trivialitetene. Livet vårt består stort sett av dem. Bruker vi litt- og bare litt- tid på dem innimellom, så kanskje vi kunne få slippe å tenke på dem til daglig.
Så nå har jeg endret system for kluter på kjøkkenet en gang til. Etter å ha tenk nøye gjennom saken.

Så skal jeg lese en artikkel om Florence Nightinggale. For mennesket lever ikke av trivialiteter alene.