Min bevissthet ligger i øyeeplet

Pollenallergi. Dere som ikke har det, skjønner det ikke, bare innrøm det. Dere har ikke noen forutsetning for å forstå hvordan all opperksomhet i verden konsentrerer seg om øyet. Øyet er følsomt. Fullt, - jeg lover, stappfullt! - av smertereseptorer må det være inni der. Og hver eneste fordømte smertereseptor jobber overtid og går på speed for å fortelle meg at det er pollen i lufta og mengder av det pollenet er på øyet mitt NÅ!

StormP sier. Jeg mener intet om Verdessituasjonen, jeg har et rusk i øyet.

Maslow snakker om menneskets behovshierarki: Basale behov må dekkes før man dekker de mer høyverdige. Og et veldig basalt behov er å ikke klø besatt i øyet.

Dog: Jeg har masse flaks. Jeg har ei venninne som bor på Otta, og der er det pr i dag og i morgen sparsom spredning av pollen. Og akkurat i morgen skal jeg på besøk til henne! Hurra! Snakk om timing. Man kan aldri vite helt på forhånd når bjørka blomsterer, og hadde den vært litt tidligere ute, ville det vært like mye pollen på Otta. Nå vil jeg trolig få redusert tiden med den tetteste pollenforekomsten betraktelig og dessuten delt den opp. Det blir ikke gøy å komme hjem igjen på torsdag. Trolig vil det føles som toget kjører inn i et dårlig utluftet rom. Men jeg får bygge meg opp så godt jeg kan.

Ja, jeg har hørt om svineinfluensaen. Og JA jeg vet det er alvorlig. Dessuten har vi Røkke og Taliban og Nina Karin Monsen. Jeg vet det. Men akkurat nå greier jeg dårlig å konsentrere meg om annet enn hvor innmari øynene mine klør.