Uææh, vaske do!

Nei, alle mine jevnaldrende venninner og min bekjentskapskrets ellers også for den saks skyld: Sykepleierutdanna tanteMy tilhører ikke den gruppen som synes det er så ekkelt å vaske en toalettskål at andre synes det er ekkelt å gå på do hos henne. Men jeg har latt meg fortelle om fenomenet, og menneskekjærlig som jeg er, bryter jeg tabuet og iler til unnsetning! 

Jeg håper bloggposten også kan være til trøst og oppmuntring for dem som ikke lenger bor sammen med den som alltid har vasket doen, og som synes det er innmari pinlig å spørre åssen en gjør det, og aleneansvarlige for dovask som ønsker en ekstern kilde når oppgaven skal delegeres bort.

Hvis doen er ille, enten fordi «noen» har grudd seg til å vaske den lenge eller naturen har gått ut over sine bredder, gjelder det først å få av det verste som et slags forprosjekt, og så kan man gå over til standardkonseptet. 

Det er ikke sikkert du vil vaske helt slik jeg foreslår, men kanskje kan du få noen tips som hjelper deg. Men synes du det er ekkelt å vaske en do, er du vel også nøye på hvor ren do du vil bruke?

Kjøp/skaff/finn fram:

• Dokost.
  Hvor ofte bytter du dokosten din…?
  Kjøp en 10 kroners og bytt oftere.
  (Får du ikke tak i en dokost, så kjøp en billig oppvaskkost og sett den i et tomt syltetøyglass eller noe og oppbevar ved do. Eller kast etter bruk om nødvendig.)
• En beholder til vaskevann
  for utsiden av doskåla, lokket, ringen og kanten.
  Mange bruker golvbøtta, som er en plastbøtte man bare bruker til golv, skitne sko osv og skyller og tørker etter bruk, men har du ikke lyst til det, kan du ta en tom isboks eller noe som du bare bruker til do eller kaster etterpå.
• Engangshansker
  Ikke helt nødvendig, men det kan hjelpe noen. Du kan også putte hånda i en tett plastpose, om det er noe du ikke vil ta i. Bærepose er ikke tett, ta sånn på rull.
  Det gjelder alt: Skal du bruke ting fra kjøkkenet, ta med deg bare det du trenger ut på badet før du går i gang.
• Engangs vaskekluter eller våtsterk tørkerull som T ork y)
  Jeg mener her tørre engangskluter av papir som ikke løser seg opp og som kan kastes etter hvert. (Du kan også bruke engangskluter som en gang har vært fuktet med vinduspuss osv, men som nå er tørket inn i pakka si og ligger der og slenger..)
  
  Kast ikke engangs vaskekluter i do.
  
  (OK; OK det finnes egne ferdigfukta papirservietter til dovask som også kan spyles ned. De er dyre, men greit om du har god råd og lita tid. Les videre likevel for å se prinsippene for dovask.)
• Kan være greit: Hånddesinfeksjonsgele
  Bare bruk den du har til veskebruk. Ekles du av å vaske do, er det logisk sett enda viktigere å bruke hånddesinfeksjon når du spiser ting med hendene på bytur og har ei lita flaske hånddesinfeksjonsmiddel med deg. (Du får dem på apotek, sportbutikker og ofte i dagligvare, ved kassa.) Litt dyrere, men greit til mangt er desinfeksjonsservietter. Kan brukes på hender og gjenstander.
• WC-vaskemiddel.
  Du MÅ ikke ha dette. Oppvaskmiddel (eller eget middel til husvask for den som liker å ha flere flasker) fungerer til fjerning av belegg og flekker. Klorin etterpå er greit om du vil ha vekk de fleste bakterier. Vil du være naturvennlig og ikke ser noe behov for en fullstendig desinfisert do, kan du bruke eddik. Billigst er eddikessens, les bare på flaska, den er sterk.
  Men kanskje en fancy flaske WC-rens  bringer deg til oppgaven med mer lyst?
• Doruller
  
  

Ja, da går vi i gang.

(Ser doskåla for ille ut, gjør du dette først:
Lag litt varmt «såpevann» og tørker over evt vannbeholder, lokket, utenpå, ringen og kanten til slutt. Skift papir, ikke vri opp samme papirkluten flere ganger om det er grisete.  Så slår du «såpevannet» oppi doskåla og veiver over nedi der med dokosten.

La det stå en kvarter og bløte opp flekker.

Lag nytt såpevann og vask vekk synlig skitt i samme rekkefølge som over.  IKKE kast engangskluten i do, men i søpla. Trekk ned.)

Standardprosedyre.

• Slå desinfeksjonsmiddel i doskåla og la det virke.
  Jeg liker Domestos som setter seg som en seig film på innsida. Men du kan slå Klorin oppi skåla og straks bruke kosten og børste med Klorinvann opp til ringen. Trekk ikke ned.
  Sett flaska med desinfeksjon oppå lokket så lenge så ingen får seg en overraskelse om de vil på do.
  
  Det mest naturvennlige, er å bruke eddik oppi doen, men det desinfiserer ikke fullt så godt om du synes dette er viktig, og de som ekles av å vaske do, blir gjerne veldig beroliget av blå, desinfiserende væske som lukter veldig kjemisk.
• Lag «såpevann».
  Egentlig er såpevann et feil uttrykk, for grønnsåpe og toalettsåpe egner seg ikke så godt til dovask, for det etterlater fett, som bakterier kan feste seg på. Om vi først skal være nøye. Oppvaskmiddel kan du bruke til nesten all husvask der det trengs vaskemiddel.
• Vask utenpå doen fra reinest til skitnest.
  Ringen er nest skitnest, kanten mest. Du kan tørke etter med et riv våtsterkt papirhåndkle eller til og med dopapir for å få det tørt og blankt.
• Bruk en egen klut til dovask, og gjerne en engangs papirklut.
  Et lengre riv med våtsterkt papirhåndkle kan man også bruke til å vaske med. Men kast det ikke i do etterpå (sier jeg nå igjen), men i søplebøtta du likevel skal tømme etterpå. Men vil du ha en vanlig klut, så kjøp en som ikke ligner de andre klutene du har og oppbevar den et sted der ingen tar feil.
• Du kan ta en plastpose rundt hånda, eller
  du kan ha egne gummihansker du bare bruker til skitne ting, eller engangs (Bruker du vanlige gummihansker, er det greit å vaske dem på utsiden med hanskene på hendene før du tar dem av.)
• Så vasker du nedi do med dokosten.
  Vask så godt opp under ringen du kommer til. Pass på å få skylt av busta på kosten når du er ferdig med den.
• Tørk nederste delen av kanten på do med dopapir.
  (Bare gjør det. Æsj. Kast det i do) Trekk ned.
• Nå ser det bra ut. Men så skal du ta det usynlige:
  Ha rene hender. Tørk av spyleknappen, doringen og håndtaket på dokosten med desinfeksjonsmiddel for hud eller litt uttynnet eddik. Eller ta litt rent vann på et rent tørk.
  
  Dette punktet kan du gjøre daglig, etter børsting nedi do med kosten. Husk å tørke undersiden av ringen til slutt. Den delen av menneskeheten som pleier å løfte opp ringen vil takke deg for en ring som alltid er ren også på undersiden.
• Vask hendene godt og bruk gjerne hånddesinfeksjon til slutt.
• Rydd opp etter deg.
  Da vasker du vel servanten og skifter håndkle til hender samtidig. Og når du først tørker opp vannsøl på golvet, kan du jo vaske det?
  
  Var dette så ille, da?
  
  
  
  
  

Frysetapen, blant annet en hyllest til min mor.

Min mamma var i hvert fall de siste 40 årene av sitt liv en ivrig tilhenger av frysetape. Meget ubekreftede kilder hevder at hun også var inspiratoren til gaffatapen ( du vet, den brede plasttapen med forsterkninger av tråd og som en kan fikse alt med, selv om det ikke blir så vakkert.) 

Mor var oppvokst med nøysomhet, deretter opplevde hun rasjoneringen under Krigen ( som for min generasjon betyr 2. verdenskrig) og i tillegg må vel selv vi som var glade i henne si at hun var i overkant påholden med bruk av penger – også på seg selv. Min generasjon, for ikke å snakke om generasjonen etter meg kunne lært ett og annet om å reparere det man har, og det gjorde min mor til gagns. I utstrakt grad med frysetape.

Frysetapens gode egenskaper har ikke blitt mye satt fokus på, og markedsføringen har vært heller forsiktig. TanteMy tror det kommer av at om et produkt er bra nok, vil det kunne erstatte mye annet, og ødelegge markedet for disse andre produktene. Du får dømme selv, når jeg har pludret meg gjennom innledningen og jeg går over til de praktiske eksemplene. 

I den hensikt å spare penger, kjøpte mor alltid det billigste limbåndet også, (limbånd er det samme som vanlig tape, ungdommer!) og vi vet alle hvordan billig limbånd oppfører seg: Den klamrer seg til rullen, og skulle man få løsnet en bit, fliser den seg opp og man må kaste en hel remse før man- oops, der hadde den klistret seg fast igjen!

Sammenhengen mellom litt dyrere produkter og bedre kvalitet, gikk vel aldri opp for min mor, men hun fant et annet råd, og da var det hun trykket frysetapen til sitt hjerte. Og selv om frysetapens sikkert fremste egen skap er at den lett kan løsnes når man ønsker det, så beholdt mor sitt nære og kjærlige forhold til frysetape livet ut. For det er også en egen skap med frysetape: Den sitter når den skal. 

Hva er nå frysetape, vil jeg anta en stor del av leserne spør?

Frysetape fås kjøpt i dagligvare, hos Olsensvensken o. lign. Det er en hvit eller beige papirtape som fester godt på ting som plastposer og rengjorte melkekartonger fylt med rørte jordbær eller rester av suppe, og den løsner ikke når disse legges i fryseren. Den er som tidligere forklart lett å løsne fra rullen. Dessuten kan den rives av uten saks.

Men bruksområdet forekommer kanskje noe begrenset? 

Det er der jeg deler min mors oppfatning om at frysetapen er langt mer anvendelig enn som så. Men bruksområdene var vi aldri særlig enige om. 

Når brudebildet til broren min løsnet fra bakplata og havnet på snei bak passepartouten, festet mor det med en kjekk liten bit frysetape - på forsiden. Og det skal hun ha, det hang rett igjen. Da margarinboksen sprakk i bunnen, fikset hun den med frysetape. Denne måtte fornyes etter oppvask, og da hun hadde brukt så mye frysetap at hun kunne kjøpt flere nye margarinbokser for samme prisen, kjøpte jeg ny boks til henne. Jeg tror hun syntes det var litt unødvendig.

Men visst er frysetapen nyttig. Du kan bruke den som malertape, om du bare trenger litt. Jeg tror den er dyrere, og sommerens prosjekt er å finne ut om det er særlig forskjell på malertape og frysetape.

Når du flytter MÅ du ha en rull frysetape. Helst to, en i veska også. Du vet hvor mye rot det blir, og vips er rullen borte. 

Du kan navne ringeklokke, postkasse og dør med frysetape til du har fått ordnet deg permanent, selv om du for det gode naboforholdets skyld, bør bytte dem ut raskt med noe penere. Men på frysetape kan du skrive med tusj eller en god kulepenn. Du kan merke ting som har fått midlertidig plassering så du finner dem igjen, eller merke hyller. Og sette en bitteliten bit frysetape på golvet og merke av hvor langt bokhylla kommer til å gå eller hvor hjørnet på sofaen vil være når du har fått den i hus. Tapen sitter akkurat så mye bedre enn gule lapper at det fungerer, men har aldri gitt meg problemer med limrester. Trykk den evt mot noe annet en gang først, så fester den litt løsere.

Hvis du pakker pledd rundt ting som skal fraktes, kan du feste dem med litt frysetape uten at det blir limrester. 

Når jeg rydder i papirer, merker jeg plastlommer med frysetape. Tapen kan flyttes om papirene flyttes og den kan festes igjen et par ganger. Tapen sitter på plast, på tre, på maling, men ikke sett den på uglanset papir, papirtapet osv. Der kan den ha problemer med å gi slipp. 

Jeg har festet viktige brev til dørklinka og merket hyllene i kjøleskapet til jeg husker det nye systemet mitt. Og klipper du rett og skriver pent, kan du merke bokser i kjøkkenet på permanent basis. Små flasker til reisesjampo og lignende kan merkes (bruk vannfast penn), det er veldig ergerlig å blande sammen solkrem og balsam.

Med årene blir hodet så fullt av informasjon, og informasjon fornyes og overskrives så mange ganger på den mentale harddisken at man kan ha nytte av (frysetape)­merkelapper på ting man setter i boden: «Denne gardinstangen funger bare til» eller man skriver hvor opphengsbeslagene er. Om man ikke fester dem til stanga. Med frysetape. Dette kan sikkert også hjelpe når flere bor sammen. Har jeg latt meg fortelle. Hvis man bor sammen med noen som leser merkelapper og beskjeder.

I fryseren har ziplockposene og klips for poselukking gjort behovet for frysetape mindre. Men setter man på en liten bit frysetape med innhold eller dato, vil det bli færre ting som må kastes fordi man ikke vet hva innholdet er. Her var i hvert fall mor og jeg nokså på linje. 

Jeg gruer meg til den dagen alle de gamle damene er dødd ut og de slutter å selge frysetape. Hvis det altså ikke viser seg at malertapen duger.

Bruksanvisninger og digitalur.

Tante My rydder i papirene sine for tida. «For tida» skal i denne sammenhengen forstås som en kort og intensiv periode før flytting fra Åssida for et år siden og en sammenhengende, med skam å melde mindre intensiv periode som begynte i juli 2011, da jeg fikk de første papirkassene i hus i Residensen ved Elven.

Men nå har jeg erklært papirene krig. Allerede ved juletider gikk jeg kraftig inn for saken og lyktes å få sortert alle papirer i daglig sirkulasjon i mindre hauger som ligger bakerst i stua under bokhylla og dels oppå bøkene. 1 delmål. Så tømte jeg ( delmål 2) arkivet for papirer fra Allekansyngekoret der jeg gikk i 2007 og annet uaktuelt og donerte det dels til RfD og dels til opptenning i vedovnen. ( Nei, jeg brenner kun for å makulere.)

Ukas prosjekt er Bruksanvisningspermen. Sånt tar fort ei uke. Først skal permen trekkes ut av hylla i Cloffiset og legges til lufting og modning i sofaen i 4-5 dager. Men så er jeg i gang. Det er sikkert noe her jeg ikke trenger mer?

Det første jeg kastet, var bruksanvisningen til hagebenken. Ja, du leste riktig. Det var en monteringsanvisning og en forsikring om at dette ikke skadet noen regnskog og lignende. Den hadde jeg spart på. Og hvorfor lagrer man et eget ark på finsk med bruksanvisning til fryseskapet? Jeg trenger vel ikke den norske, en gang? Jeg tror jeg selv vil vite at hvis det ikke virker, sjekk at kontakten står i, og jeg har eid flere fryseskap, og de rengjøres temmelig likt.

Samtidig er det ikke lett å vite hva en kan trenge. Etter et par år ville jeg koble flere kontakter til en dimmer av det slaget man setter i stikkontakta. Men husket jeg hvor mange watt den tålte? Da hadde det vært fint om det var orden i permen så jeg kunne finne bruksanvisningen. (Eller se bakpå dimmeren, for der stod det, gitt.)

Noen sier at mennesker kan deles inn i to grupper: De som leser bruks-anvisninger og de som ikke gjør det. TanteMy leser bruksanvisninger. Det er ikke bare dumt, og jeg har kunnet bistå medsøstre som ikke har gjort det med kloke ord og gi inntrykk av å være i besittelse av stor teknisk innsikt.

Ergo er det naturlig for meg å gjemme på bruksanvisninger. Ja, jeg vet bruksanvisninger kan lastes ned fra Internett, men jeg er ikke så god på det. Jeg må få Eva (yngste datter) til å gi meg en bruksanvisning for hvordan man gjør det.

Så jeg sparer på en del, men som sagt blir det før eller seinere kaos, og som mange med meg vet: Jo mer kaos, jo mer gruer en seg til å rydde.

«Rydd-opp-i-ditt-hus-med-et-smil»-bøkene sier at om et system raskt blir rotete, så er det systemet som ikke fungerer. «Jeg må skjerpe meg» er en usannsynlig unyttig metode, alt for uspesifikk, og ikke hviler den på brukerens ressurser og svake sider.

Konklusjonen må være at systemet må gjøres enklere. Mys forbedring består i en åpen, solid plastlomme forrest i permen. Her legges bruksanvisninger som mest sannsynlig kan kastes, bare dingsen er brukt litt og en ikke lurer på noe. Mer kompliserte bruksanvisninger settes inn i permen eller legges løst inni foran til jeg får tid.
Ellers hender det jeg kopierer det viktigste fra en bruksanvisning og oppbevarer sammen med gjenstanden. Jeg merker den da med «kopi» for å hindre at man i ren ryddeiver putter den i permen en dag. Dette har fungert i mange år, og kan med hell videreføres.

Så langt ser alt noenlunne rosenrødt ut, med et stort og sørgelig unntak: Digitale klokker fra Claes Ohlson eller IKEA.

Jeg har tatt vare på det som er av bruksanvisninger, men skjønner ikke noe som helst. Jeg er ikke en gang sikker på grunnbegrepene SET og MODE. Kjøkkenklokka mi går litt feil. Før trodde jeg digitale klokker ikke kunne det, men det kan de. Nå er den oppi 6 minutter før PCen og radioen, og selv om jeg vet det, så er det frustrerende.

Link til en god beskrivelse for grunnprinsippene for å stille en digitalklokke mottas med stor takk, og skulle noen ville gi My en liten oppmerksomhet, så husk: Like velkomment som en blomsterkvast eller en kinobillett er tilbud om full gjennomgang av husets digitale klokker. Gjerne med et oppklarende kurs.

Forresten prøvde jeg å google på bruksanvisningen til VIKIS vekkerklokke fra IKEA. Den finner en ikke, men jeg fant et flere år gammelt foruminnlegg fra andre siden av kloden fra en som ikke fikk det til, han, heller. Ingen kunne hjelpe. Men det er godt å vite at en ikke er alene.

Der stod også om en vekkerklokke som hadde eksplodert helt av seg selv på et IKEA i Belgia. «Av seg selv, du, særlig!» tenker My. Det var vel bare en som fant en endelig løsning på problemet.