Bruksanvisninger og digitalur.

Tante My rydder i papirene sine for tida. «For tida» skal i denne sammenhengen forstås som en kort og intensiv periode før flytting fra Åssida for et år siden og en sammenhengende, med skam å melde mindre intensiv periode som begynte i juli 2011, da jeg fikk de første papirkassene i hus i Residensen ved Elven.

Men nå har jeg erklært papirene krig. Allerede ved juletider gikk jeg kraftig inn for saken og lyktes å få sortert alle papirer i daglig sirkulasjon i mindre hauger som ligger bakerst i stua under bokhylla og dels oppå bøkene. 1 delmål. Så tømte jeg ( delmål 2) arkivet for papirer fra Allekansyngekoret der jeg gikk i 2007 og annet uaktuelt og donerte det dels til RfD og dels til opptenning i vedovnen. ( Nei, jeg brenner kun for å makulere.)

Ukas prosjekt er Bruksanvisningspermen. Sånt tar fort ei uke. Først skal permen trekkes ut av hylla i Cloffiset og legges til lufting og modning i sofaen i 4-5 dager. Men så er jeg i gang. Det er sikkert noe her jeg ikke trenger mer?

Det første jeg kastet, var bruksanvisningen til hagebenken. Ja, du leste riktig. Det var en monteringsanvisning og en forsikring om at dette ikke skadet noen regnskog og lignende. Den hadde jeg spart på. Og hvorfor lagrer man et eget ark på finsk med bruksanvisning til fryseskapet? Jeg trenger vel ikke den norske, en gang? Jeg tror jeg selv vil vite at hvis det ikke virker, sjekk at kontakten står i, og jeg har eid flere fryseskap, og de rengjøres temmelig likt.

Samtidig er det ikke lett å vite hva en kan trenge. Etter et par år ville jeg koble flere kontakter til en dimmer av det slaget man setter i stikkontakta. Men husket jeg hvor mange watt den tålte? Da hadde det vært fint om det var orden i permen så jeg kunne finne bruksanvisningen. (Eller se bakpå dimmeren, for der stod det, gitt.)

Noen sier at mennesker kan deles inn i to grupper: De som leser bruks-anvisninger og de som ikke gjør det. TanteMy leser bruksanvisninger. Det er ikke bare dumt, og jeg har kunnet bistå medsøstre som ikke har gjort det med kloke ord og gi inntrykk av å være i besittelse av stor teknisk innsikt.

Ergo er det naturlig for meg å gjemme på bruksanvisninger. Ja, jeg vet bruksanvisninger kan lastes ned fra Internett, men jeg er ikke så god på det. Jeg må få Eva (yngste datter) til å gi meg en bruksanvisning for hvordan man gjør det.

Så jeg sparer på en del, men som sagt blir det før eller seinere kaos, og som mange med meg vet: Jo mer kaos, jo mer gruer en seg til å rydde.

«Rydd-opp-i-ditt-hus-med-et-smil»-bøkene sier at om et system raskt blir rotete, så er det systemet som ikke fungerer. «Jeg må skjerpe meg» er en usannsynlig unyttig metode, alt for uspesifikk, og ikke hviler den på brukerens ressurser og svake sider.

Konklusjonen må være at systemet må gjøres enklere. Mys forbedring består i en åpen, solid plastlomme forrest i permen. Her legges bruksanvisninger som mest sannsynlig kan kastes, bare dingsen er brukt litt og en ikke lurer på noe. Mer kompliserte bruksanvisninger settes inn i permen eller legges løst inni foran til jeg får tid.
Ellers hender det jeg kopierer det viktigste fra en bruksanvisning og oppbevarer sammen med gjenstanden. Jeg merker den da med «kopi» for å hindre at man i ren ryddeiver putter den i permen en dag. Dette har fungert i mange år, og kan med hell videreføres.

Så langt ser alt noenlunne rosenrødt ut, med et stort og sørgelig unntak: Digitale klokker fra Claes Ohlson eller IKEA.

Jeg har tatt vare på det som er av bruksanvisninger, men skjønner ikke noe som helst. Jeg er ikke en gang sikker på grunnbegrepene SET og MODE. Kjøkkenklokka mi går litt feil. Før trodde jeg digitale klokker ikke kunne det, men det kan de. Nå er den oppi 6 minutter før PCen og radioen, og selv om jeg vet det, så er det frustrerende.

Link til en god beskrivelse for grunnprinsippene for å stille en digitalklokke mottas med stor takk, og skulle noen ville gi My en liten oppmerksomhet, så husk: Like velkomment som en blomsterkvast eller en kinobillett er tilbud om full gjennomgang av husets digitale klokker. Gjerne med et oppklarende kurs.

Forresten prøvde jeg å google på bruksanvisningen til VIKIS vekkerklokke fra IKEA. Den finner en ikke, men jeg fant et flere år gammelt foruminnlegg fra andre siden av kloden fra en som ikke fikk det til, han, heller. Ingen kunne hjelpe. Men det er godt å vite at en ikke er alene.

Der stod også om en vekkerklokke som hadde eksplodert helt av seg selv på et IKEA i Belgia. «Av seg selv, du, særlig!» tenker My. Det var vel bare en som fant en endelig løsning på problemet.