Jeg prøver å minske mageflesket om dagen og langsomt men sikkert må fett-kolonien nedskrive folketallet noe.
Jeg prøver alltid å enten gå eller sykle 20-30 minutter før frokost, og til dette, (og annen gåing) er musikk for meg uovertruffent. Jeg får opp farten og går på, men en ”seig” melodi kan automatisk minske både hurtighet og skrittlengde.
Musikksmaken er forskjellig, og misliker man noe, kan det fungere dårlig selv om rytmen er aldri så god. Og noe av dette hører jeg bare på når jeg går eller vasker golv.
Dette har jeg på MP3-en under kategorien ”RASK”
For start i oppoverbakke:
Lisa Ekdal: Nästan glad ( ikke hør på teksten)
Leonard Cohen Closing time
For variasjon a v denne: På Danske leber Lukketid
( Ikke mange av goe gamle Leonard å gå for til, men denne er ikke verst)
Halvdan Sivertsen Bruremarsj fra Lødingen
Og ellers:
De derre Faren til Ivar
Lisa Ekdal Vraket ( du trenger ikke lytte på denne teksten, heller...) ”
Mikael Wiehe: Nu går det bättre
” Rocksamba
Roxette How do you do
Vamp Månemann
Lars Winnerbäck Fröken svår. ( Anbefales om du vurderer å droppe siste kneika oppover før du snur!)
Joni Mitchell Big yellow taxi
Hans Rotmo Vandre i ring
Huskerikkehvahunheter Run for your life
torsdag 26. februar 2009
torsdag 19. februar 2009
Kredittkort.
Jeg har et kredittkort. Det er greit å ha når man ikke bor sammen med noen som har penger i et knipetak.
Da den eneste dagen det passet å dra til byen med veslejenta og kjøpe klær var to dager før lønning. Når noe plutselig hadde skjedd, og det var lite penger på kontoen. Når jeg har overført penger til brukskontoen, og så har det skjedd noe kluss i nettbanken. ( Eller jeg må ha glemt å bekrefte.) Og der står man. Eller hvis en tuller med koden og det vanlige kortet blir spist av nettbanken. Da har du penger.
Men jeg betaler alltid hele beløpet inn igjen når jeg får penger på konto. Ringer opp banken og spør: Hvor mye må jeg sette inn i dag for at det skal stå i null. Går ikke inn på sånne avbetalingsgreier som banken automatisk legger opp til. DET er fal’, det!
Og gjør en sånn, er det ikke så interessant hvor høy renta er. Det er mer hva det koster å disponere penger en dag eller tre når kontoen er tom, og det er ikke mange kronene. Muligens tilsvarende en kopp kaffe. Gjør du sånn, trenger du aldri å vurdere å klippe i stykker kredittkortet ditt.
Men hvorfor har banken gjort det så tungvindt å betale tilbake med en gang? Man må stå lenge i kø og høre på fæl muzakk før man kommer fram, og det er ingen info om dette i de kjekke brosjyrene man får.
Da den eneste dagen det passet å dra til byen med veslejenta og kjøpe klær var to dager før lønning. Når noe plutselig hadde skjedd, og det var lite penger på kontoen. Når jeg har overført penger til brukskontoen, og så har det skjedd noe kluss i nettbanken. ( Eller jeg må ha glemt å bekrefte.) Og der står man. Eller hvis en tuller med koden og det vanlige kortet blir spist av nettbanken. Da har du penger.
Men jeg betaler alltid hele beløpet inn igjen når jeg får penger på konto. Ringer opp banken og spør: Hvor mye må jeg sette inn i dag for at det skal stå i null. Går ikke inn på sånne avbetalingsgreier som banken automatisk legger opp til. DET er fal’, det!
Og gjør en sånn, er det ikke så interessant hvor høy renta er. Det er mer hva det koster å disponere penger en dag eller tre når kontoen er tom, og det er ikke mange kronene. Muligens tilsvarende en kopp kaffe. Gjør du sånn, trenger du aldri å vurdere å klippe i stykker kredittkortet ditt.
Men hvorfor har banken gjort det så tungvindt å betale tilbake med en gang? Man må stå lenge i kø og høre på fæl muzakk før man kommer fram, og det er ingen info om dette i de kjekke brosjyrene man får.
søndag 15. februar 2009
Ikek dysleksi og ikek dårlig i norsk
Tastefeilen i overskriften er laget med vilje, i illustrativ hensikt, men jeg pleier faktisk ofte å taste det sånn. Kunne bedt retteprogrammet mitt om å rette det automatisk, men jeg er sta og håper de to fingrene jeg skriver med snart har skjønt at de ikke kan taste annenhver gang, og at når jeg skal skrive "ikke", så må den ene vente til den andre har skrevet ferdig sine bokstaver.
Nerveimpulsene til hendene går litt sakte, det er liksom en liten hilsen fra den tida hendene mine VIRKELIG var dårlige og jeg ikek ... jeg mener - ikke - kunne bruke dem til noe som helst.
Det slenger jo litt annen slumstasting også, selv om jeg prøver å rette det så godt jeg kan. Med tanke på mine medsøsttre og - brødre med samme eller lignende helse-krøll som går som en full eller narkoman, tenker jeg at jeg ikke får beklage meg.
Men tillater medg - eh... meg - i alle fall å denne måten å forklare meg litt til de som leser denne bloggen.
Nerveimpulsene til hendene går litt sakte, det er liksom en liten hilsen fra den tida hendene mine VIRKELIG var dårlige og jeg ikek ... jeg mener - ikke - kunne bruke dem til noe som helst.
Det slenger jo litt annen slumstasting også, selv om jeg prøver å rette det så godt jeg kan. Med tanke på mine medsøsttre og - brødre med samme eller lignende helse-krøll som går som en full eller narkoman, tenker jeg at jeg ikke får beklage meg.
Men tillater medg - eh... meg - i alle fall å denne måten å forklare meg litt til de som leser denne bloggen.
søndag 1. februar 2009
Gå ned i vekt, eller slanke seg som det så politisk ukorrekt heter
Jeg slanker meg om dagen.
Det er nå hva handler om da, uansett om en prater om å tenke seg slank, få opp forbrenninga eller ned kaloriene eller FullFedon eller Vekk med bukfettet.
Saken er at jeg veier for mye. For mye i forhold til å bruke en del klær, i forhold til å ikke få diabetes en gang i framtida, i forhold til å framstå som penere eller kanskje til og med litt mer sosialt vellykka.
For et par år siden, gikk jeg på Tenk deg slank med Sigurd Stubsjøen. Jeg fikk det gratis mot at Sigurd fikk positiv omtale i et ukeblad – eller Damemagasin, som de helst ser seg omtalt som. Veldig bra kurs, tror det er det beste jeg har prøvd, men det fungerer ikke uten oppfølging, - (eller ”Ettervern” som vi sykepleier kaller det med et låneord fra psykiatrien. )
Nå finnes det ikke Tenk deg slank i Drammen, men jeg har begynt på noe som skal være litt tilsvarende: Problemet sitter mellom øra.
For jeg VET jo alt hvordan jeg skal spise. Virkelig, folkens, jeg vet at valnøtter har flere kalorier og mindre proteiner enn peanøtter, men da må ikke peanøttene være salte, for saltet gjør at du spiser mer. At riskaker har kjappe karbohydrater, selv om de er kalorifattige. At havregrøt med soyaflak og litt solsikkefrø er ypperlig frokost. Og går du på Kjøkkenhelter og leser om fiskesuppa mi… DEN er sunn, den. Fedonsunn, kalorisunn, og lett å lage av ting man lett kan sørge for å ha et lager av i fryseren. Såpass mye kan jeg. ( Og eplesuppa også!)
Men likevel kan jeg komme til å stappe i meg dum mat som kroppen min ikke har godt av og som egentlig ikke er særlig godt en gang. Fordi jeg er frustrert. Fordi jeg er sint. Fordi jeg har et tomrom å fylle.
Du veit…
Da må en ta tak i ”Det Emosjonelle”.
Men i virkeligheten er alltid det som hjelper på de kursene at en treffer ”De Andre” hver onsdag og da snakker man om Hvordan Det Går. Og da er det innmari flaut å ikke ha gått ned og ikke ha fått til noen lure ting. På dette kurset veier vi oss hver gang, om vi ikke protesterer. Forrige gang, hos Sigurd, skulle jeg bli kledd opp og fotografert av Tara. Sosialt press er fellesnevneren.
Nå har jeg gått ned to kilo på fire uker. Ikke veldig mye, men det går rette veien.
3 lure ting jeg gjør:
1 Spiser alltid frokost. ( Havregrøt, se over)
2 Spiser alltid lunsj. Hvis ikke, spiser man alltid som en gal om kvelden.
3 Beveger meg i 20 minutter før frokost så mye at pulsen øker.
4 Spiser ikke godter, kaker eller dessert.
Æh, nå ble det fire! Men nr 4 er en selvfølge, vel…
Hva 3 angår, så er ikke det lett i en travel hverdag, eller når det er så glatt og fullt av issvuller som i Drammen.
Jeg har en ergometersykkel for de dagene da jeg ikke får gått tur ute med kjapp musikk på MP3-en. (Morgentur er for øvrig avhengighetsskapende.) Men så er det ikke alltid jeg har tid til de 20 minuttene. Da hopper jeg. Det funker sånn: Går opp på treningssykkelen og ser på klokka. Hører kanskje på nyhetene. Men så: Må ha mat rett etter treninga. Ellers får du tap av muskel masse, og det trenger du ikke ha MS for å burde unngå. Jeg løper bort til komfyren. Hopper 20 ganger opp og ned. Finner fram kjele, havregryn, soyaflak og linfrø. Hopper 20 ganger. Tar i vann og salt, setter på plata. Hopper 20 ganger. ( Har du ikke induksjonsovn, må du nok løpe bort til ergometeren og ta et par minutter der.) Når grøten koker opp, senk plata og gå bort og sykle igjen. Det går også an å smårydde, finne fram ting du skal ha med deg ut av huset, bare du stopper ofte nok og hopper. Viktig å være obs her!
Jo dårligere kondis, jo mindre må du hoppe før du får opp pulsen. ( Endelig er det vi sløvingene som blir kreditert. Jess!)
Hvis det bor noen under deg, kan du jo gå opp og ned på en lav krakk. Ørlitegrann mer plundrete, men det går, bodde i 2. etasje før og har prøvd det.
For å øke det sosiale presset, skal jeg legge inn en kommentar om hvordan det går med vekta. Eller om jeg snart kan bruke de buksene som er en størrelse mindre.
Det er nå hva handler om da, uansett om en prater om å tenke seg slank, få opp forbrenninga eller ned kaloriene eller FullFedon eller Vekk med bukfettet.
Saken er at jeg veier for mye. For mye i forhold til å bruke en del klær, i forhold til å ikke få diabetes en gang i framtida, i forhold til å framstå som penere eller kanskje til og med litt mer sosialt vellykka.
For et par år siden, gikk jeg på Tenk deg slank med Sigurd Stubsjøen. Jeg fikk det gratis mot at Sigurd fikk positiv omtale i et ukeblad – eller Damemagasin, som de helst ser seg omtalt som. Veldig bra kurs, tror det er det beste jeg har prøvd, men det fungerer ikke uten oppfølging, - (eller ”Ettervern” som vi sykepleier kaller det med et låneord fra psykiatrien. )
Nå finnes det ikke Tenk deg slank i Drammen, men jeg har begynt på noe som skal være litt tilsvarende: Problemet sitter mellom øra.
For jeg VET jo alt hvordan jeg skal spise. Virkelig, folkens, jeg vet at valnøtter har flere kalorier og mindre proteiner enn peanøtter, men da må ikke peanøttene være salte, for saltet gjør at du spiser mer. At riskaker har kjappe karbohydrater, selv om de er kalorifattige. At havregrøt med soyaflak og litt solsikkefrø er ypperlig frokost. Og går du på Kjøkkenhelter og leser om fiskesuppa mi… DEN er sunn, den. Fedonsunn, kalorisunn, og lett å lage av ting man lett kan sørge for å ha et lager av i fryseren. Såpass mye kan jeg. ( Og eplesuppa også!)
Men likevel kan jeg komme til å stappe i meg dum mat som kroppen min ikke har godt av og som egentlig ikke er særlig godt en gang. Fordi jeg er frustrert. Fordi jeg er sint. Fordi jeg har et tomrom å fylle.
Du veit…
Da må en ta tak i ”Det Emosjonelle”.
Men i virkeligheten er alltid det som hjelper på de kursene at en treffer ”De Andre” hver onsdag og da snakker man om Hvordan Det Går. Og da er det innmari flaut å ikke ha gått ned og ikke ha fått til noen lure ting. På dette kurset veier vi oss hver gang, om vi ikke protesterer. Forrige gang, hos Sigurd, skulle jeg bli kledd opp og fotografert av Tara. Sosialt press er fellesnevneren.
Nå har jeg gått ned to kilo på fire uker. Ikke veldig mye, men det går rette veien.
3 lure ting jeg gjør:
1 Spiser alltid frokost. ( Havregrøt, se over)
2 Spiser alltid lunsj. Hvis ikke, spiser man alltid som en gal om kvelden.
3 Beveger meg i 20 minutter før frokost så mye at pulsen øker.
4 Spiser ikke godter, kaker eller dessert.
Æh, nå ble det fire! Men nr 4 er en selvfølge, vel…
Hva 3 angår, så er ikke det lett i en travel hverdag, eller når det er så glatt og fullt av issvuller som i Drammen.
Jeg har en ergometersykkel for de dagene da jeg ikke får gått tur ute med kjapp musikk på MP3-en. (Morgentur er for øvrig avhengighetsskapende.) Men så er det ikke alltid jeg har tid til de 20 minuttene. Da hopper jeg. Det funker sånn: Går opp på treningssykkelen og ser på klokka. Hører kanskje på nyhetene. Men så: Må ha mat rett etter treninga. Ellers får du tap av muskel masse, og det trenger du ikke ha MS for å burde unngå. Jeg løper bort til komfyren. Hopper 20 ganger opp og ned. Finner fram kjele, havregryn, soyaflak og linfrø. Hopper 20 ganger. Tar i vann og salt, setter på plata. Hopper 20 ganger. ( Har du ikke induksjonsovn, må du nok løpe bort til ergometeren og ta et par minutter der.) Når grøten koker opp, senk plata og gå bort og sykle igjen. Det går også an å smårydde, finne fram ting du skal ha med deg ut av huset, bare du stopper ofte nok og hopper. Viktig å være obs her!
Jo dårligere kondis, jo mindre må du hoppe før du får opp pulsen. ( Endelig er det vi sløvingene som blir kreditert. Jess!)
Hvis det bor noen under deg, kan du jo gå opp og ned på en lav krakk. Ørlitegrann mer plundrete, men det går, bodde i 2. etasje før og har prøvd det.
For å øke det sosiale presset, skal jeg legge inn en kommentar om hvordan det går med vekta. Eller om jeg snart kan bruke de buksene som er en størrelse mindre.
Abonner på:
Innlegg (Atom)