Hurra, jeg har oppvaskmaskin!

De som har kjent meg fra da jeg i 1980 bodde i et gammelt hus på landet med utedo og uten bad, men MED oppvaskmaskin, må lure på om dette Hurraet har latt vente litt vel lenge på seg.

Men saken er at etter en tid tar man ting litt som en selvfølge. Og da kan det være litt interessant å prøve å tenke seg inn i perspektivet en ville hatt om dette ikke var selvfølgelig. Tenk: Jeg bare setter en kopp og en skje seig av sirup, fettete skåler, middagstallerkener osv inn i et eget, elektrisk skap i kjøkkenbenken. Skapet er tilkoblet vann og sluk og så er det ikke bare sånn at en kan sette vekk oppvasken og slippe å se den, men vips, så er den så rein som man sjelden får den når man vasker opp for hånd.

Hva er det ekleste på kjøkkenet? Ok, men etter søplebøtta for våtorganisk avfall, da? Nemlig. Oppvasken. Og så slipper du. DU SLIPPER! Sier jeg.

Jammen, er det ikke fantastisk, da!