Nå blåser det litt. Vindharpa singler lett og prøvende, som om hun vet at jeg ikke har fått snakket med de nye naboene enda om de kan høre henne og om det er uvelkomment. Lufta inne sirkulerer litt og kanskje orker jeg gjøre litt mer i dag.
I dag som jeg har ordnet så mye, skrudd i skruer og funnet tilhørighetssted for så mange av mine duppeditter. Fått vasket det store golvteppet, for noe skal den trykkende heten få gjøre nytte for seg. Men det synes ikke at jeg har gjort noe særlig.
De nye bokhyllene mine står der, fortsatt uvatret og ikke tatt i bruk. Dermed er golvet fullt av bokesker og hyllene uten det hjemmekoselige preget bøker gir. Hvorfor går jeg ikke i gang? Jo: bak hylla ligger ei stikkontakt, og når jeg får budsendt en elektriker, må den midtre delen kunne trekkes fram så han kan få senket kontakten så den kan brukes.
Fellesferien er over, og hva med å ringe den der elektrikeren, da? Men så er det det forsmedelige med å oppdage rett etter at elektrikeren har vært der at man skulle ha hatt en topunkts spotlampe i taket over clofficet (nei det vet jeg) eller en dobbelt stikkontakt som skulle vært byttet til firedobbel. Og har jeg oversikt over kjøkkenet? Burde vente til jeg har bodd meg litt inn. Det er bare det at jeg jo ikke får bodd meg inn så lenge stua er full av esker.
En sang kommer meg i hu: «There’s a hole in that bucket, dear Henry, dear Henry…»
Nå flyttet jeg på en eske og en stikkontakt til kom til syne. Kanskje jeg kan blåse i hele den gjemte stikkontakta?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar