Spelt er en opprinnelig vill hvetevariant som har blitt veldig populær i de siste årene.
Den inneholder en type gluten som oppfører seg annerledes i magen, lager ikke en fullt så ”seig klædd” (som man kaller det i Østfold) i magen. Dermed er den lettere fordøyelig. ( Men ikke godt nok for dem som har coeliaki.) Dessuten er det mer mineraler inni selve kornet, og ikke bare i skallet og rett under det. Og så inneholder det mer protein enn hvete.
Det er vanskeligere å dyrke, så det er dyrere enn vanlig hvete.
Ikke så rart det har blitt populært i en befolkning som alltid har råd til å betale litt ekstra for bedre kvalitet. Eller bare noe som er nytt og kult. Spelt fyller vel begge kriteriene.
Men stopp en hal.
Når du kjøper bakverk av spelt, så les på innholdsdeklarasjonen. Ofte har de tilsatt deigen hvetegluten eller andre ting for å bedre bakeevnen. Disse industrielle bakemaskinene er jo konstruert for å håndtere deig med mer gluten enn spelt. Seige ”klædder” med andre ord.
Men hva hjelper det å spise speltbakst da, om du likevel får en ”klædd” i magen?
Jo, du får kanskje litt mer protein. Men da får du faktisk mer ut av havre. Og når det gjelder mineraler, så er det også en fordel med havre, for med den blir brødet lysere og mindre ”grovt” selv om det er sammalt.
Og har du sjekket hvor stor spelt-andelen er i disse bakverkene? Sjekk på pakka.
Speltknekkebrød bakt av de store produsentene inneholder mye hvete. Bakeblandinger til spelt brød er heller ikke alltid bare spelt. Spelt er tross alt dyrt.
Det verste jeg har sett hittil er polarbrød type spelt: 4,4% spelt! Hva gir du meg? At det er lov?
Jeg har bakt med speltmel i mange år. Jeg var litt bekymret da jeg begynte, hva måtte jeg gjøre for at det skulle bli like enkelt som å bake med hvete? Svar: Ingen verdens ting! Jeg erstatter all hvete med samme antall kilo spelt og baker i vei. Det går så fint så.
Og etter en stund oppdaget jeg at jeg kunne bruke mye mer sammalt, egentlig bare sammalt fordi sammalt spelt har en lettere smak enn sammalt hvete.
Ok, OK, jeg tror sandkakaer kan smuldre enda mer og en pai vil muligens trekke seg litt mer sammen i paiskallet. Til gjengjeld vil en del småkaker lettere få den tilsiktede sprø og lette konsistensen.
Og smaken er veldig lik hvete, kanskje helt.
Så nå vet du det.
tirsdag 9. februar 2010
tirsdag 24. november 2009
Gi bort en refleks-aksjonen
Jeg har kjøpt en ekstra refleks som jeg har i veska, slik at jeg kan gi en til en en som ikke har.
http://blogg.senson.no/2009/11/gi-bort-en-refleks/
Morten Rørik ( som jeg ikke kjenner) oppfordrer på bloggen sin til å ha refleks i bilen og gi bort til mørkkledde personer man heldigvis ikke har kjørt på.
Man skal så utfordre to andre bloggere til å gjøre det samme og blogge om det ( tror jeg han sa). Jeg går for frivillighet i antall og hvem, dere, men kom igjen!
Jeg mener vi ikke-bilister skal vise solidaritet med våre med-vandrere og ha en gi-bortrefleks vi og.
Åsså twitre http://twitter.com/mortenrovik
http://blogg.senson.no/2009/11/gi-bort-en-refleks/
Morten Rørik ( som jeg ikke kjenner) oppfordrer på bloggen sin til å ha refleks i bilen og gi bort til mørkkledde personer man heldigvis ikke har kjørt på.
Man skal så utfordre to andre bloggere til å gjøre det samme og blogge om det ( tror jeg han sa). Jeg går for frivillighet i antall og hvem, dere, men kom igjen!
Jeg mener vi ikke-bilister skal vise solidaritet med våre med-vandrere og ha en gi-bortrefleks vi og.
Åsså twitre http://twitter.com/mortenrovik
søndag 13. september 2009
Spotify lovlig gratis musikk fra nettet
Når noe er for godt til å være sant, så er det som oftest nettopp ikke sant. Men nå har jeg hatt gratisprogrammet til Spotify i mange uker, og jeg har ikke oppdaget noen annen dum ting enn de irriterende innslagene med reklame. Og siden jeg av og til ser på annet enn NRK på TV, så har jeg vent meg til at det kommer reklame ut av høytaleren innimellom. En liten ekstra motivasjon til å gå ut og vanne blomstene f.eks...
Men godene ved dette opplegget! Jeg kan hente fram akkurat hvilken musikk jeg vil. Eh... ikke Amtmandens døtre fra min ungdom.Ikke Beatles... Ja, faktisk, jeg fant ikke Beatles, i hvert fall lite. Og ikke alle Abbaene. Av og til må en søke på annet enn artisten, og vips, så hadde de lydsporet likevel.
Jeg har en litt sær interesse: Jeg liker å høre mange versjoner av samme melodien etter hverandre. Her er Spotify nesten perfekt. Jeg søker på "Unchained melody" (f. eks.) og opp kommer versjonene på rekke og rad. Av og til er det flere melodier med samme tittel, det kan bli en morsom ( eller irritrerende) overraskelse.
Spotify er supert for oss som har levd en stund. Vi kan finne den sangen vi gikk og gnåla på da vi fløy rundt i forelska-tåka i fjortenårsalderen, den første protestsangen som fenget oss eller en meget ung Björn Ulväeus som synger "green green grass of home" på svensk.
Nå er jeg inne på en svakhet v Spotify. Eller skulle jeg sagt: en avansert funksjon det hadde vært morsomt om de hadde. Hvis du kjenner en melodi på et språk, kan du ikke finne den på et annet språk om du ikke kjenner artisten. "Så Aillt e over no jenta mi" kommer ikke opp når du søker på "It's all over now baby blue". Jeg tror noen av dem som er glad for det ikke har hørt Alexandersen synge Dylan...
Nå er det grenser for hvor mange ganger man finner det meningsfylt å høre "Cadilac" med Hep Stars i en alder av 60 -, og man orker kanskje ikke høre HELE plata med Monkees man kommer over. Det er noe med musikksmaken som har endret seg. Det blir som at man ikke har lyst til å flytte tilbake til alle steder man har bodd, selv om man gjerne kjører innom og titter...
Det er ganske artig å komme over en anmeldelse av en ukjent plate og høre på den samtidig som man leser ferdig, fordi man har funnet den på på Spotify. Stein Torlief Bjella, for eksempel.
Jeg er mest opptatt av stemningen i musikken, så jeg har likt spillelister siden før jeg fikk til å lage det på PCen. Alt i 79,lagde jeg en kassett med triste sanger, og planen var å lage flere. Glad. Kjapp. Kjærlighets- trist. Kjærlighets- har-ikke-oppdaga-at-det-ikke-funka-musikk. (Også kalt Romantisk musikk.) Musikk til avslapping. Musikk til morgenbruk... Med det var mye jobb, og ble ikke noe av før jeg fikk CD-brenner. Så fikk jeg til å lage det på media player. Men her er det enda lettere. Det jeg savner er hovedmapper, sånn at jeg kan ha de jeg liker best letttilgjengelig og de jeg ikke hører så mye på "i skuffen" . Lesere som vet om det går an oppfordres til å fortelle om hvordan.
Enda en bra ting: Det er så ryddig i CD-hylla mi! Jeg henter heller CDen på Spotify og spiller den der.
Jeg glemte å si, for dem som ikke vet det, at en ledning mellom PC og forsterkeren koster under 100 kr. Jeg hadde en gammel skjøteledning for sånn ledning også, som jeg bruker når jeg bruker den bærbare i sofaen. Det finnes sikkert noen trådløse greier også, men jeg som ikke har barn eler hund greier fint å ha en ledning over golvet når jeg sitter i sofaen. Laptopens høytaler høres ut som når en mygg hoster nedi et melkespann og egner seg ikke for musikk.
Jeg lurer på om det er noe negativt med Spotify som jeg ikke har funnet ut enda? Kanskje et gratisprogram bare varer en kort stund? Ikke vet jeg. I mellomtida koser jeg meg i glad uvitenhet med nostalgi, tidligere uoppdaget musikk, Knerten på lydbok til barnebarna og - den nokså ryddige CD-hylla.
Men godene ved dette opplegget! Jeg kan hente fram akkurat hvilken musikk jeg vil. Eh... ikke Amtmandens døtre fra min ungdom.Ikke Beatles... Ja, faktisk, jeg fant ikke Beatles, i hvert fall lite. Og ikke alle Abbaene. Av og til må en søke på annet enn artisten, og vips, så hadde de lydsporet likevel.
Jeg har en litt sær interesse: Jeg liker å høre mange versjoner av samme melodien etter hverandre. Her er Spotify nesten perfekt. Jeg søker på "Unchained melody" (f. eks.) og opp kommer versjonene på rekke og rad. Av og til er det flere melodier med samme tittel, det kan bli en morsom ( eller irritrerende) overraskelse.
Spotify er supert for oss som har levd en stund. Vi kan finne den sangen vi gikk og gnåla på da vi fløy rundt i forelska-tåka i fjortenårsalderen, den første protestsangen som fenget oss eller en meget ung Björn Ulväeus som synger "green green grass of home" på svensk.
Nå er jeg inne på en svakhet v Spotify. Eller skulle jeg sagt: en avansert funksjon det hadde vært morsomt om de hadde. Hvis du kjenner en melodi på et språk, kan du ikke finne den på et annet språk om du ikke kjenner artisten. "Så Aillt e over no jenta mi" kommer ikke opp når du søker på "It's all over now baby blue". Jeg tror noen av dem som er glad for det ikke har hørt Alexandersen synge Dylan...
Nå er det grenser for hvor mange ganger man finner det meningsfylt å høre "Cadilac" med Hep Stars i en alder av 60 -, og man orker kanskje ikke høre HELE plata med Monkees man kommer over. Det er noe med musikksmaken som har endret seg. Det blir som at man ikke har lyst til å flytte tilbake til alle steder man har bodd, selv om man gjerne kjører innom og titter...
Det er ganske artig å komme over en anmeldelse av en ukjent plate og høre på den samtidig som man leser ferdig, fordi man har funnet den på på Spotify. Stein Torlief Bjella, for eksempel.
Jeg er mest opptatt av stemningen i musikken, så jeg har likt spillelister siden før jeg fikk til å lage det på PCen. Alt i 79,lagde jeg en kassett med triste sanger, og planen var å lage flere. Glad. Kjapp. Kjærlighets- trist. Kjærlighets- har-ikke-oppdaga-at-det-ikke-funka-musikk. (Også kalt Romantisk musikk.) Musikk til avslapping. Musikk til morgenbruk... Med det var mye jobb, og ble ikke noe av før jeg fikk CD-brenner. Så fikk jeg til å lage det på media player. Men her er det enda lettere. Det jeg savner er hovedmapper, sånn at jeg kan ha de jeg liker best letttilgjengelig og de jeg ikke hører så mye på "i skuffen" . Lesere som vet om det går an oppfordres til å fortelle om hvordan.
Enda en bra ting: Det er så ryddig i CD-hylla mi! Jeg henter heller CDen på Spotify og spiller den der.
Jeg glemte å si, for dem som ikke vet det, at en ledning mellom PC og forsterkeren koster under 100 kr. Jeg hadde en gammel skjøteledning for sånn ledning også, som jeg bruker når jeg bruker den bærbare i sofaen. Det finnes sikkert noen trådløse greier også, men jeg som ikke har barn eler hund greier fint å ha en ledning over golvet når jeg sitter i sofaen. Laptopens høytaler høres ut som når en mygg hoster nedi et melkespann og egner seg ikke for musikk.
Jeg lurer på om det er noe negativt med Spotify som jeg ikke har funnet ut enda? Kanskje et gratisprogram bare varer en kort stund? Ikke vet jeg. I mellomtida koser jeg meg i glad uvitenhet med nostalgi, tidligere uoppdaget musikk, Knerten på lydbok til barnebarna og - den nokså ryddige CD-hylla.
fredag 7. august 2009
Druer og epler inkognito
I dagligvarebutikken står det liter- og kilopris ved siden av stykkprisen, og det er forbudt å ha bilde av en sitron på noen som bare inneholder kunstig sitronsmak. Opplysning er ikke bare for dem som har krefter eller forstand til å lese innholddeklarasjoner og regne i hodet.
Men hvorfor er det lov å skrive på en drikk med store bokstaver: "Blåbær- og bringebærdrikk" når viktigste hovedingrediens er eplesaft? Andre ganger det det druer de har tilsatt sånn i hemmelighet.
For folk som meg, som er litt allergisk for epler og bare spiser det i små mengder, kan man komme til å kjøpe noe udrikkelig om man har to minutter på sju-elleve før bussen går og ikke har tid til å finlese innholdsdeklarasjonen før etterpå.
Er jeg den eneste som føler meg lurt når jeg kjøper rimelig eplejuice med litt annen tilsetning og det står noe annet med store bokstavber på boksen?
Men hvorfor er det lov å skrive på en drikk med store bokstaver: "Blåbær- og bringebærdrikk" når viktigste hovedingrediens er eplesaft? Andre ganger det det druer de har tilsatt sånn i hemmelighet.
For folk som meg, som er litt allergisk for epler og bare spiser det i små mengder, kan man komme til å kjøpe noe udrikkelig om man har to minutter på sju-elleve før bussen går og ikke har tid til å finlese innholdsdeklarasjonen før etterpå.
Er jeg den eneste som føler meg lurt når jeg kjøper rimelig eplejuice med litt annen tilsetning og det står noe annet med store bokstavber på boksen?
torsdag 23. juli 2009
Pinlig om kvinner på visning
Jeg var sinna i går. Kvinner dårlige på å gå på visning, liksom... Jeg har selv kjøpt og solgt i nær fortid og er for tiden en som konsulteres når nær slektning skal kjøpe.
Men så viser det seg altså at eiendomsmeglerne , og de ser jo dette, sier at det ER faktisk sånn. Kvinner fascineres av pene detaljer som det tar noen ti-tusen å rette opp. Omtrent samme beløpet som er slingringsmonnet på budrunden.
Det de ikke sier noe om, er at det like mye er en alders-tendens. Par over 60 er ikke lette å lure og gir en god dag i en lekker tapet mens unge par er like lette å lure begge to, om de ikke har med - FAR eller svigerFAR, sier de. (Så litt tendensiøst er det likevel.)
Og noen må jo la seg lure. Hvorfor leier folk ellers dyre designsofaer og plasserer i stua før visningen? Og jeg ble jo selv av megler-Tommyen min bedt om å strippe stua for de fleste pyntegjenstander og fjerne tannbørsten fra badet. Sette skittentøykurven i bua til naboen, gjorde jeg og mye mer. For at det skulle se finere ut. Jeg hadde ikke lyst, men Tommy sa at når alle andre gjør det, ser det veldig rotete og lite innbydende ut hos de som ikke gjør det. (Samma prinsippet som å barbere leggene, med andre ord.)
Tror folk at i denne leiligheten trenger man ikke skittentøykurv? Eller at man får sofaen med på kjøpet? De færreste gjør vel det. Men det er altså folk som ikke sorterer mellom å-så-koselig-følelsen og det å finne ut at her kommer det med det første ikke noen dyre vedlikeholds- eller renovasjonsutgifter som i prinsippet forhøyer kjøpesummen kraftig.
Det er sagt mye om harselering med kvinner i forhold til denne saken. Men det er vel ti reiser verre at eiendomsbransjen så bevisst legger opp til at vi skal lures. For det gjør de jo når "vanlig rent og ryddig" ikke duger for en visning.
Men kanskje denne debatten gjør at man setter fokus på lureriet? - Når vi damer bare har rast fra oss på våre medsøstres vegne.
Men så viser det seg altså at eiendomsmeglerne , og de ser jo dette, sier at det ER faktisk sånn. Kvinner fascineres av pene detaljer som det tar noen ti-tusen å rette opp. Omtrent samme beløpet som er slingringsmonnet på budrunden.
Det de ikke sier noe om, er at det like mye er en alders-tendens. Par over 60 er ikke lette å lure og gir en god dag i en lekker tapet mens unge par er like lette å lure begge to, om de ikke har med - FAR eller svigerFAR, sier de. (Så litt tendensiøst er det likevel.)
Og noen må jo la seg lure. Hvorfor leier folk ellers dyre designsofaer og plasserer i stua før visningen? Og jeg ble jo selv av megler-Tommyen min bedt om å strippe stua for de fleste pyntegjenstander og fjerne tannbørsten fra badet. Sette skittentøykurven i bua til naboen, gjorde jeg og mye mer. For at det skulle se finere ut. Jeg hadde ikke lyst, men Tommy sa at når alle andre gjør det, ser det veldig rotete og lite innbydende ut hos de som ikke gjør det. (Samma prinsippet som å barbere leggene, med andre ord.)
Tror folk at i denne leiligheten trenger man ikke skittentøykurv? Eller at man får sofaen med på kjøpet? De færreste gjør vel det. Men det er altså folk som ikke sorterer mellom å-så-koselig-følelsen og det å finne ut at her kommer det med det første ikke noen dyre vedlikeholds- eller renovasjonsutgifter som i prinsippet forhøyer kjøpesummen kraftig.
Det er sagt mye om harselering med kvinner i forhold til denne saken. Men det er vel ti reiser verre at eiendomsbransjen så bevisst legger opp til at vi skal lures. For det gjør de jo når "vanlig rent og ryddig" ikke duger for en visning.
Men kanskje denne debatten gjør at man setter fokus på lureriet? - Når vi damer bare har rast fra oss på våre medsøstres vegne.
torsdag 9. juli 2009
Aass er best
Nei, dette er ikke et krampe-værra-Drammenser-stunt!
Jeg har testa Aass lettøl mot Hansa. Hansa var på boks, det er hva man pleier å få, Aass var på flaske. Jeg merka glasset i bunnen, snurra på dem og lokte øynene i tillegg. Men fikk for meg at jeg visste hva som var Hansa, og måtte innrømme at det glasset smakte best. Litt friskere. Så titta jeg i bunnen. Aass, stod det!
Jeg pleier å kjøpe Hansa fordi jeg liker bedre å slepe på bokser. Men nå vet jeg ikke.
En tilhørende anekdote:
For litt siden var det en fest på Aass der man skulle svømme i øl. Tror de innviet noe nybygg. De brukte vrakøl, men hvordan skulle de være sikker på at ingen ville finne på å drikke av ølet likevel? Et lyst hode kom med løsningen: De slo i en halv Ringnes!
Jeg har testa Aass lettøl mot Hansa. Hansa var på boks, det er hva man pleier å få, Aass var på flaske. Jeg merka glasset i bunnen, snurra på dem og lokte øynene i tillegg. Men fikk for meg at jeg visste hva som var Hansa, og måtte innrømme at det glasset smakte best. Litt friskere. Så titta jeg i bunnen. Aass, stod det!
Jeg pleier å kjøpe Hansa fordi jeg liker bedre å slepe på bokser. Men nå vet jeg ikke.
En tilhørende anekdote:
For litt siden var det en fest på Aass der man skulle svømme i øl. Tror de innviet noe nybygg. De brukte vrakøl, men hvordan skulle de være sikker på at ingen ville finne på å drikke av ølet likevel? Et lyst hode kom med løsningen: De slo i en halv Ringnes!
lørdag 9. mai 2009
Spare penger
Jeg vet ingen ting – eller svært lite- om ting som binding av renta eller ikke, om hvor det lønner seg å putte sparepengene sine og hvordan man finner fram i skatteregler. Det er i slikt og lignende tiltak de store besparelsene ligger, så jeg prøver å lære.
Men det jeg vet mye om, er å spare i det små. I her-og-nå-situasjonen er det nå likevel der man kan gjøre noe, og for en del mennesker er det nok bare der, for de hjelper ikke hvordan en prioriterer sparepenger når det er ekko på kontoen og hva skal man med kunnskap om arveregler når det ikke er noen rik tante i Amerika å arve?
Apropos penger som kommer dalende ned fra ingensteds: Hvis du putter ei svart ert i en i bøtte full av gule og setter den sammen med sju andre like bøtter full av bare gule erter og flytter rundt på dem til du ikke vet hvilken bøtte som er hvem, da er sjansen til å plukke opp den svarte erta nokså liten. Akkurat så liten har noen fortalt meg sjansen til å vinne i Lotto er.
Nå går det greiere økonomisk for meg. Det gjør gjerne det når en har blitt middelaldrende og det ikke bor unger hjemme lenger. Og at noen byr en halv brutto årsinntekt mer enn man trodde for boligen man selger hjelper godt på det også.
.
Men jeg har lært noen ting som er greit å ta med seg. Tenk om noen ga meg sine spareråd til gjengjeld?
Det vil alltid finnes noen som synes det er fattig og flaut å spare penger. Ofte handler dette om dårlig selvtillit eller at man er overeksponert for reklame. Kanskje er det en blanding?
Billig mat
_ Du bør ha fryser. Et lite fryseskap koster ca 2000 kr. Det betyr at du må varme en butikkjøpt pizza i stedet for å hente en på en pizzeria 20 ganger før du har spart inn det beløpet. Om du i tillegg pleier å få den tilkjørt, vil det lønne seg raskere. Det vriene er jo at man må ha pengene til fryseskapet før man kan begynne å spare penger. Fikk du penger igjen på skatten? Skap er lettere å ha oversikt i en fryser, og så kan du sette ting oppå om du er trangbodd.
Men så sparer en jo mye mer på å ha et fryseskap enn på å varme opp pizzaen selv.
Har du ikke noen som vil kjøre hjem skapet for deg, må du ut med ytterligere noen kroner for frakten, forresten.
_ Det mest økonomiske jeg vet, er å bløte en pose kikerter mellom et halvt og to døgn, og så koke det 1- 1 ½ time. ( Skal det stå to døgn må du sette det kaldt.) Frys det ned i en plastpose. Slå posen hardt i benken første gang du tar den ut av fryseren, og du kan forsyne deg med akkurat så mye du trenger hver gang.
Kikerter smaker ikke særlig mye i seg selv, så du kan blande den inn i alle ting som inneholder eller burde inneholdt kjøttbiter eller stekt kjøttdeig. Det metter og er dessuten sunt. Mye protein, som kan bremse kjøttsult of stabiliserer blodsukkeret.
_ Å lage en større porsjon middag og fryse ned i smått er ikke dumt.
Men av og til må man ha mat fort. Og det tar tid å tine en sånn klump. En mindre gryterest som varmes i litt vann og litt buljong, kan gi en god suppe og tiner fortere. Ta brød til, eller slipp oppi noen av de berømmelige kikertene når det koker. En Fjordland mindre.
_ Av kikerter kan du lage hummus, som er et godt pålegg. Det er mange oppskrifter. Du kan også tilsette hummusen hakket oliven eller andre ting for variasjon. Frys det ned i små plastbokser du har spart på, og ta opp litt om gangen. Tint eller fersk hummus holder seg tre-fire dager i kjøleskap.
_ Ferdig tomatsaus på glass kan bli dyrt. Lag en stor kjele tomatsaus og frys ned i smått. Har du ikke mikrobølgeovn, må du ta den ut litt før du skal spise. Har den stått i kjøleskapet siden morgenen, er det lett å tine resten. Dessuten kan du helle litt saus i en pose og legge den flatt så den fryser til en flat pakke. Da tiner den fortere.
_ Å ”ta seg en dag” og lage opp mat, det får de færreste gjort. Mer realistisk er å lage litt stor porsjon en gang du har mer enn et kvarter til å lage middag på. Det tar ikke særlig lengre tid.
_ Og så hjelper fryseren deg til å ha mat i huset så du ikke går til butikken for ofte og fristes til en ekstra cola – eller annet.
_ Finn ut om du liker havregrøt. Kanskje den skal lages på en annerledes måte enn du er vant til? Se på nettet. Eller prøv denne linken http://kjokkenhelter.blogspot.com/2008/08/10-dager-med-heftig-havregrt-dag-3.html
Kombinasjonen sunt, billig, lettvint og mettede gjør oss som liker havregrøt veldig heldige.
_ Ved å rydde i kjøleskapet og bruke rester, kan man ofte få en fin suppe. Kanskje må du kjøpe en løk eller en pølse i tillegg? ( Resten av pølsene i pakka kan du fryse ned. En pølse skåret i skiver og fryst ned er kjapt å putte i ei suppe.
Bruke det du har. Spar på ting du kan få brukt senere
_ Spare på tomme hermetikkglass. En gang har jeg hjulpet noen å smugle med flyttelasset en pappeske med tomme glass. Vi er lært opp til å se på det som –å, så teit- å spare på nyttig tomembalasje.
Glass med ekstra vid åpning er supert å spare halve løk eller sitroner i. ( Eller hakket løk om du liker å gjøre noen ting ferdig tidligere på dagen.)
Og et vanlig, lite glass er det beste å oppbevare resten av en ingefærrot i. Mye bedre enn hvilken som helst dyr liten plastboks i årets kolleksjon av motefarger for plastduppeditter.
_ Oppheng for oppvaskkost.
En vitaminboks kan man skjære i to. Øverste delen kan festes til innsiden av skapdøra med dobbeltsidig tape. Evt. kan du forsterke baksiden med en liten stripe tape av type ”gaffa”- BILDE
(Dobbeltsidig tape på rull, kan du spare penger på. Klebekroker kan brukes om igjen. En tom isboks eller lignende kan bli liten hylle på innsiden av skapdøren osv.)
Du kan henge tannbørsten på innsiden av skapet på badet på samme vis, om du har en ekstra liten tomboks. For – sant skal sies, den er vel ikke pen nok til å henge på veggen…
_ Lim en stripe fra reklamebrosjyre eller ukeblad (eller litt hvitt papir) over ryggen på en stygg tidsskriftskassett og bruk den om igjen.
_ Spar på pent gavepapir og bruk om igjen, i det minste til en litt mindre ting, hvis du må klippe vekk krøllete kanter. Pakkebånd kan du også spare på!
_ Vasket du ullgenseren feil, så den har krøpet?
Vask den en gang til (alene) på 40 – 60 grader, og du har materiale til tovede lapper. Dem kan du sy over hull på genseralbuer eller bøte yndlingssokkene med. Lappene rakner ikke, og det går fort å sy dem på, siden du ikke trenger å sy så tett. Du kan også klippe til såler og feste på nye ullsokker, så blir de varme og sterkere laddesokker.
_ Gamle strømpebukser, av det tynne slaget: Våre bestemødre heklet matter av dem. Jeg vil ikke gå så langt, men det går an å fylle dem med kongler og fylle opp bunnen av en større blomsterkrukke.
_ Kast!
Uansett hvor mye det kan være lurt å spare på, må det stå i forhold til lagerplassen. Om du lagrer så mye at du ikke finner ting når du trenger det eller glemmer at du har det, må du kaste.
Hvis du trenger å kjøpe oppbevaringssystem til 500 kr for å oppbevbare ting, så tenk over om det heller lønner seg å kaste ting og sette av 500 kroner til gjenkjøp…
Flere sparetips
_ Har du skriver? Kjøp en pakke billig fotopapir og print ut fødselsdagskort selv. Man kan få pakker på 25 ark som ikke er så dyre. Du kan finne bilder på Internett, men enda mer glad blir mottakeren om du har et bilde du har tatt selv. Lager du tre kort under hverandre på et A4-ark, vil hvert av dem passe inn i en konvolutt.
Er du netthendt, kan du lage kort på andre måter også. Et hjemmelaget kort, viser at du har tid, og tid er også en knapphet hos noen. Tenk på det!
_ Lån bøker og dvd-er på biblioteket. Musikk-CD-er også! Det er gratis, og du kan forlenge lån på Internett. Mange bibliotek har innbyrdes avtaler så du kan levere bøker på andre stede en der du har lånt.
_ Lag byttekveld blant venner og ta med pent brukte klær, CD-er, filmer og smykker. Det ingen vil ha, kan dere levere til Fretex eller loppemarked.
_ Kjøp brukt. Blant dem jeg kjenner er det ingen sammenheng mellom inntekten og i hvilken grad folk kjøper brukt. Men de som har dårlig selvtillit, tror de må få det til å se ut som de har mye penger, og tør ikke annet enn å kjøpe nytt og gjerne dyrt. Og vil du ha noe ingen har maken til, kan Fretex være stedet.
_ Kjøp nytt og solid. Da kan det kanskje være dyrt, men du har det lenger. Etter at jeg kjøpte en for meg dyr og solid håndveske, har jeg spart inn beløpet fordi jeg ikke har kjøpt billige vesker som ikke fungerer eller som går i stykker.
_ Farg tøy i vaskemaskinen.
Det kan være et sparetips, men det koster en drøy hundrelapp å farge en kilo, og av og til kan noe bli mislykket og må kastes. Les bruksanvisningen.
Svarte klær som har blitt blasse, kan bli gnistrende svarte igjen om du putter dem i vaskemaskinen med en pakke svart farge. En pakke kan freshe opp tre langbukser og en t-skjorte eller tilsvarende.
( Husk å vaske mørke klær i maskinen første gangen etterpå, for sikkerhets skyld.)
Avfarger du svart, vil det ofte bli lysebrunt. Om du er lei svarte klær…
Gardiner som farges, blekes lett.
Men det jeg vet mye om, er å spare i det små. I her-og-nå-situasjonen er det nå likevel der man kan gjøre noe, og for en del mennesker er det nok bare der, for de hjelper ikke hvordan en prioriterer sparepenger når det er ekko på kontoen og hva skal man med kunnskap om arveregler når det ikke er noen rik tante i Amerika å arve?
Apropos penger som kommer dalende ned fra ingensteds: Hvis du putter ei svart ert i en i bøtte full av gule og setter den sammen med sju andre like bøtter full av bare gule erter og flytter rundt på dem til du ikke vet hvilken bøtte som er hvem, da er sjansen til å plukke opp den svarte erta nokså liten. Akkurat så liten har noen fortalt meg sjansen til å vinne i Lotto er.
Nå går det greiere økonomisk for meg. Det gjør gjerne det når en har blitt middelaldrende og det ikke bor unger hjemme lenger. Og at noen byr en halv brutto årsinntekt mer enn man trodde for boligen man selger hjelper godt på det også.
.
Men jeg har lært noen ting som er greit å ta med seg. Tenk om noen ga meg sine spareråd til gjengjeld?
Det vil alltid finnes noen som synes det er fattig og flaut å spare penger. Ofte handler dette om dårlig selvtillit eller at man er overeksponert for reklame. Kanskje er det en blanding?
Billig mat
_ Du bør ha fryser. Et lite fryseskap koster ca 2000 kr. Det betyr at du må varme en butikkjøpt pizza i stedet for å hente en på en pizzeria 20 ganger før du har spart inn det beløpet. Om du i tillegg pleier å få den tilkjørt, vil det lønne seg raskere. Det vriene er jo at man må ha pengene til fryseskapet før man kan begynne å spare penger. Fikk du penger igjen på skatten? Skap er lettere å ha oversikt i en fryser, og så kan du sette ting oppå om du er trangbodd.
Men så sparer en jo mye mer på å ha et fryseskap enn på å varme opp pizzaen selv.
Har du ikke noen som vil kjøre hjem skapet for deg, må du ut med ytterligere noen kroner for frakten, forresten.
_ Det mest økonomiske jeg vet, er å bløte en pose kikerter mellom et halvt og to døgn, og så koke det 1- 1 ½ time. ( Skal det stå to døgn må du sette det kaldt.) Frys det ned i en plastpose. Slå posen hardt i benken første gang du tar den ut av fryseren, og du kan forsyne deg med akkurat så mye du trenger hver gang.
Kikerter smaker ikke særlig mye i seg selv, så du kan blande den inn i alle ting som inneholder eller burde inneholdt kjøttbiter eller stekt kjøttdeig. Det metter og er dessuten sunt. Mye protein, som kan bremse kjøttsult of stabiliserer blodsukkeret.
_ Å lage en større porsjon middag og fryse ned i smått er ikke dumt.
Men av og til må man ha mat fort. Og det tar tid å tine en sånn klump. En mindre gryterest som varmes i litt vann og litt buljong, kan gi en god suppe og tiner fortere. Ta brød til, eller slipp oppi noen av de berømmelige kikertene når det koker. En Fjordland mindre.
_ Av kikerter kan du lage hummus, som er et godt pålegg. Det er mange oppskrifter. Du kan også tilsette hummusen hakket oliven eller andre ting for variasjon. Frys det ned i små plastbokser du har spart på, og ta opp litt om gangen. Tint eller fersk hummus holder seg tre-fire dager i kjøleskap.
_ Ferdig tomatsaus på glass kan bli dyrt. Lag en stor kjele tomatsaus og frys ned i smått. Har du ikke mikrobølgeovn, må du ta den ut litt før du skal spise. Har den stått i kjøleskapet siden morgenen, er det lett å tine resten. Dessuten kan du helle litt saus i en pose og legge den flatt så den fryser til en flat pakke. Da tiner den fortere.
_ Å ”ta seg en dag” og lage opp mat, det får de færreste gjort. Mer realistisk er å lage litt stor porsjon en gang du har mer enn et kvarter til å lage middag på. Det tar ikke særlig lengre tid.
_ Og så hjelper fryseren deg til å ha mat i huset så du ikke går til butikken for ofte og fristes til en ekstra cola – eller annet.
_ Finn ut om du liker havregrøt. Kanskje den skal lages på en annerledes måte enn du er vant til? Se på nettet. Eller prøv denne linken http://kjokkenhelter.blogspot.com/2008/08/10-dager-med-heftig-havregrt-dag-3.html
Kombinasjonen sunt, billig, lettvint og mettede gjør oss som liker havregrøt veldig heldige.
_ Ved å rydde i kjøleskapet og bruke rester, kan man ofte få en fin suppe. Kanskje må du kjøpe en løk eller en pølse i tillegg? ( Resten av pølsene i pakka kan du fryse ned. En pølse skåret i skiver og fryst ned er kjapt å putte i ei suppe.
Bruke det du har. Spar på ting du kan få brukt senere
_ Spare på tomme hermetikkglass. En gang har jeg hjulpet noen å smugle med flyttelasset en pappeske med tomme glass. Vi er lært opp til å se på det som –å, så teit- å spare på nyttig tomembalasje.
Glass med ekstra vid åpning er supert å spare halve løk eller sitroner i. ( Eller hakket løk om du liker å gjøre noen ting ferdig tidligere på dagen.)
Og et vanlig, lite glass er det beste å oppbevare resten av en ingefærrot i. Mye bedre enn hvilken som helst dyr liten plastboks i årets kolleksjon av motefarger for plastduppeditter.
_ Oppheng for oppvaskkost.
En vitaminboks kan man skjære i to. Øverste delen kan festes til innsiden av skapdøra med dobbeltsidig tape. Evt. kan du forsterke baksiden med en liten stripe tape av type ”gaffa”- BILDE
(Dobbeltsidig tape på rull, kan du spare penger på. Klebekroker kan brukes om igjen. En tom isboks eller lignende kan bli liten hylle på innsiden av skapdøren osv.)
Du kan henge tannbørsten på innsiden av skapet på badet på samme vis, om du har en ekstra liten tomboks. For – sant skal sies, den er vel ikke pen nok til å henge på veggen…
_ Lim en stripe fra reklamebrosjyre eller ukeblad (eller litt hvitt papir) over ryggen på en stygg tidsskriftskassett og bruk den om igjen.
_ Spar på pent gavepapir og bruk om igjen, i det minste til en litt mindre ting, hvis du må klippe vekk krøllete kanter. Pakkebånd kan du også spare på!
_ Vasket du ullgenseren feil, så den har krøpet?
Vask den en gang til (alene) på 40 – 60 grader, og du har materiale til tovede lapper. Dem kan du sy over hull på genseralbuer eller bøte yndlingssokkene med. Lappene rakner ikke, og det går fort å sy dem på, siden du ikke trenger å sy så tett. Du kan også klippe til såler og feste på nye ullsokker, så blir de varme og sterkere laddesokker.
_ Gamle strømpebukser, av det tynne slaget: Våre bestemødre heklet matter av dem. Jeg vil ikke gå så langt, men det går an å fylle dem med kongler og fylle opp bunnen av en større blomsterkrukke.
_ Kast!
Uansett hvor mye det kan være lurt å spare på, må det stå i forhold til lagerplassen. Om du lagrer så mye at du ikke finner ting når du trenger det eller glemmer at du har det, må du kaste.
Hvis du trenger å kjøpe oppbevaringssystem til 500 kr for å oppbevbare ting, så tenk over om det heller lønner seg å kaste ting og sette av 500 kroner til gjenkjøp…
Flere sparetips
_ Har du skriver? Kjøp en pakke billig fotopapir og print ut fødselsdagskort selv. Man kan få pakker på 25 ark som ikke er så dyre. Du kan finne bilder på Internett, men enda mer glad blir mottakeren om du har et bilde du har tatt selv. Lager du tre kort under hverandre på et A4-ark, vil hvert av dem passe inn i en konvolutt.
Er du netthendt, kan du lage kort på andre måter også. Et hjemmelaget kort, viser at du har tid, og tid er også en knapphet hos noen. Tenk på det!
_ Lån bøker og dvd-er på biblioteket. Musikk-CD-er også! Det er gratis, og du kan forlenge lån på Internett. Mange bibliotek har innbyrdes avtaler så du kan levere bøker på andre stede en der du har lånt.
_ Lag byttekveld blant venner og ta med pent brukte klær, CD-er, filmer og smykker. Det ingen vil ha, kan dere levere til Fretex eller loppemarked.
_ Kjøp brukt. Blant dem jeg kjenner er det ingen sammenheng mellom inntekten og i hvilken grad folk kjøper brukt. Men de som har dårlig selvtillit, tror de må få det til å se ut som de har mye penger, og tør ikke annet enn å kjøpe nytt og gjerne dyrt. Og vil du ha noe ingen har maken til, kan Fretex være stedet.
_ Kjøp nytt og solid. Da kan det kanskje være dyrt, men du har det lenger. Etter at jeg kjøpte en for meg dyr og solid håndveske, har jeg spart inn beløpet fordi jeg ikke har kjøpt billige vesker som ikke fungerer eller som går i stykker.
_ Farg tøy i vaskemaskinen.
Det kan være et sparetips, men det koster en drøy hundrelapp å farge en kilo, og av og til kan noe bli mislykket og må kastes. Les bruksanvisningen.
Svarte klær som har blitt blasse, kan bli gnistrende svarte igjen om du putter dem i vaskemaskinen med en pakke svart farge. En pakke kan freshe opp tre langbukser og en t-skjorte eller tilsvarende.
( Husk å vaske mørke klær i maskinen første gangen etterpå, for sikkerhets skyld.)
Avfarger du svart, vil det ofte bli lysebrunt. Om du er lei svarte klær…
Gardiner som farges, blekes lett.
Abonner på:
Innlegg (Atom)